Semistrukturert intervju: lag en intervjuguide og følg opp svarene

Et semistrukturert intervju er en samtale der du har planlagt noen spørsmål og emner, men tilpasser rekkefølgen og stiller oppfølgingsspørsmål underveis. Intervjuguiden hjelper deg å dekke problemstillingen uten å bestemme hva deltakeren skal svare. Aarhus Universitets Metodeguide beskriver nettopp denne kombinasjonen av forberedelse og fleksibilitet.

Når passer et semistrukturert intervju?

Formen passer når du vil undersøke erfaringer og forstå hvordan deltakerne beskriver en situasjon. Den gir ikke i seg selv et svar på hvor stor andel av alle frivillige som får god opplæring. Da trenger du et opplegg som også kan begrunne hvem svarene representerer. Avklar først hva du vil finne ut, gjerne med veiledningen om problemstilling og kvalitativ metode.

Skillet gjelder graden av styring, ikke hvilken form som alltid er best. Aarhus Universitets beskrivelser av strukturert og ustrukturert intervju utdyper ytterpunktene.

Eksempel: fra problemstilling til intervjuguide

Hele eksemplet under er oppdiktet: arrangementet, deltakerne og samtalene. Det er laget for å vise valg du kan gjøre, ikke som et validert spørreskjema eller en beskrivelse av norske frivillige. Problemstillingen er: Hvordan lærer nye frivillige de praktiske rutinene ved et lokalt kulturarrangement?

Vi avgrenser eksemplet til voksne som nylig har hatt sin første vakt. «Praktiske rutiner» er forskerens samlebetegnelse. Deltakeren får spørsmål om konkrete hendelser, ikke beskjed om å forklare begrepet. De fire emnene er samtaleemner, ikke ferdige analysetemaer.

Hvis deltakeren ikke hadde behov for hjelp, skal du ikke be om en hendelse der vedkommende var usikker. Spør heller hvordan personen visste hva som skulle gjøres. Et svar som ikke passer forventningen din, er også relevant for problemstillingen.

Følg opp svaret uten å legge ordene i munnen på deltakeren

DeJonckheere og Vaughn anbefaler åpne, tydelige spørsmål med et kjent ordvalg, og oppfølging som bygger på deltakerens svar. De understreker også lytting framfor en mekanisk spørsmålsrunde i sin metodeartikkel fra 2019.

Intervjueren hadde kanskje ventet et svar om en vaktleder, men følger i stedet deltakerens omtale av lappene. Spørsmålet om flyttingen lar personen fortelle hva som skjedde uten å kalle situasjonen frustrerende eller opplæringen dårlig. Til slutt vender samtalen tilbake til ankomst, som ennå ikke er dekket.

Ledende: «Var det ikke frustrerende at beskjeden var så uklar?» Spørsmålet foreslår både en vurdering og en følelse. Mer nøytralt: «Hvordan oppfattet du beskjeden på kassen?» Her kan deltakeren beskrive både forståelse, tvil eller noe annet. En nøytral formulering fjerner ikke din innflytelse som intervjuer, men gjør forventningen mindre styrende.

Prøv guiden og revider ett spørsmål om gangen

Et prøveintervju kan avdekke uklare spørsmål før du bruker guiden videre. Aarhus Universitets side om intervjuguiden anbefaler en pilot for å oppdage problemer med formulering, prioritering og rekkefølge. Be prøvepersonen forklare hvordan spørsmålene ble forstått, og noter hva du faktisk endrer.

Skriv for eksempel i arbeidsloggen: «Versjon 2: Delte spørsmålet om opplæring og samarbeid etter piloten. Beholdt emnene, men startet med én konkret oppgave.» Det dokumenterer en beslutning; det beviser ikke at guiden nå er validert. Avklar med veilederen hvordan pilotmaterialet skal håndteres dersom det vurderes brukt i analysen.

Før, under og rett etter intervjuet

1. 1

   Før: sjekk hva spørsmålene skal belyse

   Skriv ved hvert emne hvilken del av problemstillingen det hjelper deg å undersøke. I frivillighetseksemplet skal spørsmål om ankomst belyse hvordan personen fant fram, ikke samle en full livshistorie. Prøv guiden og opptaksutstyret på forhånd.
2. 2

   Under: noter hva som faktisk er dekket

   Sett et lite merke ved emnet når deltakeren har snakket om det, også når svaret kom tidligere enn planlagt. I eksemplet kan kassene dekke både en oppgave og hjelp fra andre. Se etter hva som fortsatt mangler før du går videre.
3. 3

   Etter: skill hendelser fra egne tolkninger

   Noter situasjonen mens du husker den. «Deltakeren viste hvor kassen sto» beskriver en hendelse; «deltakeren følte seg oversett» er en tolkning som trenger støtte. Noter også om dine egne spørsmål styrte samtalen i en bestemt retning.

Avklar informasjon til deltakerne og hvilke opptaks- og lagringsløsninger prosjektet kan bruke før samtalen. Se de egne guidene om samtykkeskjema og Sikt-meldeskjema for videre spørsmål. Et metodisk godt spørsmål er ikke en godkjenning av verktøyet du bruker til opptak eller transkripsjon.

Fra opptak til tekst du kan analysere

Bestem hvor detaljert transkripsjonen må være ut fra analysen du faktisk skal gjøre. I vårt eksempel kan en pause etter «jeg spurte ingen» være verdt å undersøke, men teksten alene forteller ikke hva pausen betyr. Behold sammenhengen og lytt tilbake før du tolker. Et automatisk utkast kan ha feil og utelate småord; kontroller teksten mot opptaket og rett talerbytter, navn og uklare passasjer.

Har du allerede et opptak som prosjektet tillater at du laster opp, kan du gå videre til transkripsjon av lyd. Opplasting i Spirelight krever konto og bekreftet e-postadresse, og editoren er på engelsk. Les gjeldende vilkår og opplysninger om databehandling på engelsk før du velger tjenesten. Intervjuspørsmålene og de oppdiktede eksemplene over kan brukes uten konto.

Når teksten er kontrollert, kan du fortsette med analysen som passer problemstillingen og det planlagte opplegget. Guiden om tematisk analyse forklarer arbeid med koder og temaer. De fire samtaleemnene i intervjuguiden blir ikke automatisk fire temaer i resultatdelen.

Hva bør du dokumentere i metodekapitlet?

• Hvorfor du valgte semistrukturerte intervjuer for problemstillingen.
• Hvilke emner som var planlagt, og hva du lot variere mellom samtalene.
• Hvordan du prøvde ut guiden, hvilke spørsmål du endret, og hvorfor.
• Hvordan du fulgte uventede svar, med et konkret eksempel fra ditt eget materiale.
• Hvordan du tok opp og transkriberte, hvilke detaljer du beholdt, og hvordan teksten ble kontrollert.
• Hvordan rollen din og forventningene dine kan ha påvirket spørsmålene og tolkningen.

Legg ved den versjonen av intervjuguiden du faktisk brukte, hvis oppgavens rammer tillater det, og forklar vesentlige endringer. En ryddig beskrivelse gjør valgene synlige for leseren. Den erstatter ikke begrunnelsen for utvalg eller analyse, og lover ikke at et bestemt antall intervjuer er nok.

Kilder og avgrensning

Metodeforklaringene bygger på kildene som er lenket ved de aktuelle avsnittene. Aarhus Universitets Metodeguide brukes for intervjuformene og pilotering. DeJonckheere og Vaughns artikkel Semistructured interviewing in primary care research: a balance of relationship and rigour (2019) brukes for spørsmål og lytting. Artikkelen handler om primærhelseforskning; frivillighetseksemplet er vårt eget pedagogiske eksempel. Det er ikke hentet fra artikkelen eller empirisk utprøvd.