Gå til innholdet
Hovedmeny

Innledning: slik skriver du innledningen i oppgaven, med eksempel

Oppdatert 11. november 2026 · 9 min lesetid · Av Spire Light

Innledningen er det første kapitlet i oppgaven. Den presenterer temaet, begrunner hvorfor det er verdt å undersøke, og leder fram til problemstillingen som resten av oppgaven skal svare på. En god innledning går fra det generelle til det konkrete og forteller leseren hva du skal finne ut, og hvordan oppgaven er bygd opp.

Hva er en innledning i en oppgave?

Ifølge Søk & Skriv skal innledningen både gi oversikt over oppgaven som helhet og være en appetittvekker for leseren. NTNUs veiledning om strukturen i en empirisk oppgave legger til at du i innledningen plasserer deg i fagfeltet og viser at du kjenner tidligere forskning: hva vi vet, og hva vi ikke vet. Veileder og sensor leser innledningen for å se hva oppgaven lover. Resten av teksten skal holde det.

Innledningen stiller spørsmålet, og konklusjonen svarer på det. Søk & Skriv understreker at temaer og spørsmål du reiser i innledningen, skal gjenfinnes i avslutningen. Har oppgaven likevel ikke berørt et tema du nevnte, stryker du det fra innledningen. Hvordan du skriver svaret, står i guiden om konklusjon.

Innledningen er verken et forord eller et sammendrag. I forordet takker du for eksempel veileder og informanter. Sammendraget står før innledningen og gir en kort oversikt over hele arbeidet, også funnene. Innledningen forteller som regel ikke hva du fant, men forbereder leseren på det. Forskjellen er forklart i guiden om sammendrag.

Hva skal en innledning inneholde?

De fleste innledninger i en bacheloroppgave eller masteroppgave har de samme byggeklossene, men navnene og rekkefølgen varierer. Søk & Skriv nevner bakgrunn for valg av tema, avgrensning og problemstilling, og en disposisjon over resten av oppgaven. Kristiania ber i sine retningslinjer for oppgaveskriving ved Institutt for helse og trening også om en faglig begrunnelse for problemstillingen og en begrepsavklaring.

DelHva den gjørTenk på
Tema og bakgrunnPlasserer temaet i en sammenheng leseren kjenner igjenBegynn konkret, med en sak, et problem eller en endring, og ta bare med det problemstillingen trenger
Begrunnelse for valg av temaViser hvorfor temaet er viktig for faget eller praksisPersonlig interesse kan nevnes, men begrunn valget faglig, med forskning, rapporter eller en faglig debatt
Problemstilling og forskningsspørsmålSier hva oppgaven skal svare påSett gjerne problemstillingen for seg selv, så den er lett å finne
AvgrensningSier hva du har valgt bort, og hvorforFramstill avgrensningen som begrunnede valg. Svakheter ved studien drøfter du senere
BegrepsavklaringForklarer hvordan du bruker sentrale begreper i problemstillingenEn kort definisjon her, den teoretiske utdypingen i teorikapitlet
Oppgavens oppbygningViser leseren veien gjennom kapitleneNoen setninger om hva hvert kapittel gjør, ikke en kopi av innholdsfortegnelsen

Hvor mye som står i innledningen, varierer. NTNU påpeker at du i en oppgave bygd opp etter IMRoD-modellen presenterer tidligere forskning allerede i innledningen. Andre oppgaver har et eget teorikapittel, og noen maler legger avgrensning og begrepsavklaring i egne underkapitler. Fagene skiller seg også fra hverandre. Skriverådene fra Institutt for statsvitenskap ved UiO sier at siste del av innledningen kan vise hva som er oppgavens hovedargumenter, og eventuelt gi en smakebit på konklusjonen. I en empirisk oppgave med IMRoD-oppbygning venter funnene derimot til resultatkapitlet. Bruk malen fra lærestedet, og se på noen godkjente oppgaver fra samme studieprogram.

Fra tema til problemstilling: traktmodellen

Mange innledninger er bygd opp som en trakt. Du begynner med temaet, snevrer inn til et avgrenset problem og ender i problemstillingen. Hvert ledd begrunner det neste: Bakgrunnen viser hvorfor problemet er viktig, og problemet viser hvorfor akkurat ditt spørsmål er verdt å stille. Når leseren kommer til problemstillingen, skal den virke som det naturlige neste steget.

Søk & Skriv foreslår flere måter å åpne på: Du kan ta utgangspunkt i en aktuell sak, beskrive et konkret problem eller en case, eller vise at feltet mangler akkurat denne typen forskning ved å oppsummere det som finnes. Bakgrunnen skal overbevise leseren om hvorfor oppgaven er viktig, men den bør ikke være lengre enn nødvendig. Tillater faget at du trekker inn egne erfaringer, for eksempel fra praksis, er innledningen stedet for det. Bruk dem som inngang til temaet, ikke som belegg for påstander.

Det siste leddet før problemstillingen er kunnskapshullet, altså det vi ikke vet. «Det finnes lite forskning på dette» er en påstand som krever at du faktisk har søkt, for eksempel i Oria og fagdatabasene. Skriv heller hva forskningen du har funnet, har undersøkt, og hva den ikke dekker. Søk & Skriv gir også et råd om avgrensning: Velg det minste problemet som fortsatt er interessant. Det er lettere å utvide en smal undersøkelse enn å snevre inn en som har startet for bredt. Hvordan du formulerer selve spørsmålet, står i guiden om problemstilling.

Svake og bedre formuleringer i innledningen

De fleste svakhetene i en innledning viser seg allerede i enkeltsetninger. Tabellen viser typiske problemer, med oppdiktede eksempler. [kilde] markerer hvor en henvisning må stå.

ProblemSvakereBedre
For stor åpning«Kommunikasjon har alltid vært viktig for mennesker.»«Flere skoler har de siste årene redusert leksemengden eller innført leksefri skole [kilde].»
Bakgrunn uten retning«Lekser har en lang historie i norsk skole.»«Forskningen har særlig undersøkt sammenhengen mellom lekser og elevenes resultater [kilde], men sjeldnere lærernes egne vurderinger.»
Kunngjøring i stedet for innhold«Jeg skal skrive om lekser.»«Oppgaven undersøker hvordan lærere på mellomtrinnet begrunner valgene de tar om lekser.»
Ja/nei-problemstilling«Er lekser bra for elevene?»«Hvordan begrunner lærere på mellomtrinnet valgene de tar om lekser?»
Innebygd antakelse«Hvorfor gir lærerne for mye lekser?»«Hva legger lærerne vekt på når de bestemmer mengden lekser?»
Oppbygning som bare lister kapitler«Kapittel 2 er teori. Kapittel 3 er metode.»«Kapittel 2 presenterer teori om profesjonelt skjønn, som brukes til å tolke intervjuene i kapittel 4.»

De bedre formuleringene er mer presise, ikke mer pompøse. Et konkret utgangspunkt og et tydelig verb i problemstillingen sier mer enn store ord om hvor viktig temaet er.

Slik skriver du innledningen steg for steg

Skal du skrive innledningen først eller sist? Begge deler. NTNU anbefaler å begynne tidlig, slik at innledningen gir retning for arbeidet, og å gå over den igjen på slutten for å skrive den ferdig. Søk & Skriv råder deg til å gå gjennom innledningen helt til slutt, slik at den henger sammen med avslutningen, og til ikke å bruke for mye tid på bakgrunn og åpning før du er godt i gang med hovedteksten.

  1. 1

    Les malen og noen godkjente oppgaver

    Se hvilke deler lærestedet forventer, hva underkapitlene heter, og om tidligere forskning skal stå i innledningen eller i et eget kapittel. Spør veilederen eller biblioteket om eksempler fra studieprogrammet ditt.
  2. 2

    Skriv en arbeidsversjon av problemstillingen

    Formuler problemstillingen og eventuelle forskningsspørsmål før du samler inn data, og ta dem med til veiledning.
  3. 3

    Lag et kort utkast tidlig

    En halv side med bakgrunn, hull og problemstilling viser om du kan forklare hvorfor oppgaven trengs. Utkastet får være uferdig.
  4. 4

    Noter hva som endrer seg

    Skriv ned når og hvorfor du justerer problemstillingen. Notatene hjelper deg når du skriver innledningen og metodekapitlet ferdig.
  5. 5

    Skriv innledningen ferdig når drøftingen er klar

    Nå vet du hva oppgaven faktisk svarer på. Juster problemstillingen etter det, stryk bakgrunn som ikke trengs, og oppdater beskrivelsen av oppbygningen. Større endringer avtaler du med veilederen.
  6. 6

    Les innledningen og konklusjonen etter hverandre

    Står problemstillingen likt begge steder, og bruker du de samme begrepene? Søk & Skriv foreslår også å bruke samme bilde eller case i begynnelsen og slutten, slik at det får en ny betydning i avslutningen.

Oppdiktet eksempel: innledning til en bacheloroppgave

Innledningen under er oppdiktet og kortere enn i en ekte oppgave, der bakgrunnen gjerne er lengre. [kilde] viser hvor henvisningene skal stå.

Oppdiktet eksempel: innledning i en bacheloroppgave i pedagogikk

1 Innledning

Skal elevene ha lekser? Spørsmålet engasjerer foreldre, lærere og politikere. Flere skoler har de siste årene redusert leksemengden eller innført leksefri skole [kilde], mens andre holder fast ved leksene som en del av opplæringen [kilde].

Forskningen om lekser har særlig undersøkt sammenhengen mellom lekser og elevenes resultater [kilde]. Vi vet mindre om hvordan lærerne selv vurderer leksenes plass i undervisningen, selv om det ofte er de som bestemmer hva elevene får i lekse.

Problemstillingen er: Hvordan begrunner lærere på mellomtrinnet valgene de tar om lekser?

For å svare på den har jeg intervjuet seks lærere ved tre skoler. Oppgaven er avgrenset til mellomtrinnet, fordi skolene her har ulik leksepraksis [kilde]. Med lekser menes arbeid elevene får beskjed om å gjøre utenom skoletiden, og valgene om lekser omfatter både om lærerne gir lekser, hvor mye og hva slags. Kapittel 2 presenterer tidligere forskning og teori om profesjonelt skjønn, kapittel 3 beskriver intervjuene og analysen, og kapittel 4 presenterer og drøfter funnene. Kapittel 5 svarer på problemstillingen.

Innledningen åpner med en konkret debatt i stedet for en generell sannhet, viser et hull med støtte i forskningen og ender i en åpen problemstilling. Verbet «begrunner» viser at oppgaven handler om lærernes vurderinger, ikke om hvilke lekser som virker best. Det passer til intervjuer, som gir deg det lærerne forteller. Avgrensningen står som et begrunnet valg, begrepet lekser er avklart, og oppbygningen sier hva kapitlene gjør.

Hvor lang skal innledningen være?

Det finnes ingen fast regel. Lengden avhenger av hvor lang oppgaven er, av faget og av om bakgrunn og tidligere forskning står i innledningen eller i egne kapitler. En innledning som bare rommer tema, problemstilling, avgrensning og oppbygning, kan være kort. En innledning som også presenterer forskningsfeltet, blir lengre. I mindre oppgaver, som en hjemmeeksamen, anbefaler Kristianias retningslinjer en kort innledning der du klargjør problemstillingen, presiserer sentrale begreper og begrunner avgrensningen.

Innledningen skal ikke ta plassen fra analysen og drøftingen. Når du skriver den ferdig, kan du lime inn kapitlet og hele oppgaven hver for seg i en ordteller. Da ser du hvor stor del av ordene som går med til å lede fram til problemstillingen. Har innledningen vokst, er det som regel bakgrunnen som kan kortes eller flyttes til teorikapitlet. Sjekk om emnebeskrivelsen sier noe om omfang, og spør veilederen.

Vanlige feil i innledningen

  • Problemstillingen kommer for sent: leseren må gjennom flere sider bakgrunn før det går fram hva oppgaven skal svare på.
  • Bakgrunn uten retning: fakta om temaet som er interessante, men som ikke leder fram til problemet.
  • Påstått hull uten søk: «ingen har forsket på dette» uten at du har søkt etter forskningen.
  • Løfter oppgaven ikke holder: innledningen nevner en sammenligning, en gruppe eller et tema som aldri kommer igjen i analysen.
  • Problemstillingen er endret bare ett sted: du har justert spørsmålet underveis, men innledningen, metodekapitlet og konklusjonen bruker ulike versjoner.
  • Begreper som glir: et ord i problemstillingen, som «medvirkning» eller «trivsel», betyr én ting i innledningen og noe annet i analysen.
  • Metoden forklares i innledningen: én setning om hvordan du har undersøkt problemstillingen, holder som regel. Begrunnelsen hører hjemme i metodekapitlet, og hvordan du skriver det, står i guiden om kvalitativ metode.

Les innledningen til slutt som om du ikke kjente oppgaven. Forstår du hva den skal svare på, hvorfor spørsmålet er viktig, og hvordan kapitlene henger sammen? Da har innledningen gjort jobben sin.

Vanlige spørsmål

Hva skal en innledning inneholde?
Innledningen inneholder som regel tema og bakgrunn, en begrunnelse for valg av tema, problemstillingen med eventuelle forskningsspørsmål, avgrensning, en kort begrepsavklaring og en oversikt over hvordan oppgaven er bygd opp. Navnene og rekkefølgen varierer, og i noen oppgaver står også tidligere forskning i innledningen. Følg malen fra lærestedet.
Hvor lang skal innledningen være?
Det finnes ingen fast regel. Lengden avhenger av hvor lang oppgaven er, av faget og av om bakgrunn og tidligere forskning står i innledningen eller i egne kapitler. Innledningen skal ikke ta plassen fra analysen og drøftingen. Sjekk emnebeskrivelsen og malen, og spør veilederen.
Skal man skrive innledningen først eller sist?
Begge deler. Skriv et kort utkast tidlig, slik at problemstillingen gir retning for arbeidet, og skriv innledningen ferdig til slutt, når du vet hva oppgaven faktisk svarer på. Les den da sammen med konklusjonen, slik at spørsmålet og svaret henger sammen.
Hva er forskjellen på innledning og sammendrag?
Sammendraget står før innledningen og gir en kort oversikt over hele arbeidet: hva du undersøkte, hvordan du gjorde det, og hva du fant. Innledningen er oppgavens første kapittel. Den presenterer og begrunner temaet og leder fram til problemstillingen, men forteller som regel ikke hva du fant.

Les også