Sammendrag: slik skriver du sammendrag og abstract til oppgaven
Oppdatert 11. november 2026 · 9 min lesetid · Av Spire Light
Et sammendrag er en kort tekst som gjengir det viktigste i en lengre tekst. I en bacheloroppgave eller masteroppgave er sammendraget en egen tekst foran innledningen som forteller hva du har undersøkt, hvordan du gjorde det, hva du fant og hva du konkluderer med. Den engelske versjonen kalles abstract.
Hva er et sammendrag?
Ordet brukes på to måter. I mange emner betyr det at du gjengir en annen forfatters tekst kort og med egne ord, for eksempel en forskningsartikkel eller et kapittel i pensum. I en oppgave er sammendraget derimot en del av ditt eget arbeid: en kort beskrivelse av hele studien, plassert først. Begge krever at du skiller det viktige fra resten og sier det kort.
Søk & Skriv påpeker at sammendraget ofte er det første som blir lest. NTNU skriver at bachelor- og masteroppgaver skal ha et sammendrag, at det må være informativt, fordi også lesere som ikke er eksperter, skal forstå det, og at leserne ut fra sammendraget skal kunne avgjøre om de vil lese resten. Sammendraget leses dessuten ofte alene. Flere læresteder gjør oppgaver tilgjengelige i Nasjonalt vitenarkiv (NVA), og der er sammendraget registrert sammen med tittelen. Leseren bestemmer da ut fra tittel og sammendrag om hele oppgaven er verdt å åpne.
Sammendraget er ikke det samme som konklusjonen. Konklusjonen svarer på problemstillingen for en leser som har fulgt hele oppgaven, mens sammendraget beskriver studien for en som ikke har lest den. Se guiden om konklusjon. Det er heller ikke en innledning: Innledningen leder fram til problemstillingen uten å fortelle hva du fant, slik det er forklart i guiden om innledning.
Hva skal et sammendrag inneholde?
Ifølge Søk & Skriv skal sammendraget gi et overblikk over hovedinnholdet, som hva du har undersøkt, forskningsspørsmål, funn og konklusjon, men det trenger ikke dekke alle sider ved oppgaven. I en empirisk oppgave har sammendraget som regel fire deler, ofte i denne rekkefølgen:
| Del | Hva den skal si | Typisk formulering |
|---|---|---|
| Tema og problemstilling | Hva du ville finne ut, gjerne etter én setning om bakgrunnen | «Hensikten med oppgaven var å undersøke …» |
| Metode | Design, utvalg eller materiale, datainnsamling og analyse | «Seks sykepleiere ble intervjuet, og intervjuene ble analysert med …» |
| Hovedfunn | De viktigste funnene, konkret formulert | «Sykepleierne opplevde ansvaret som tyngst når …» |
| Konklusjon | Hva funnene betyr, og hvor langt de rekker | «Funnene tyder på at …» |
Funnene får gjerne mest plass, fordi det er dem leseren ikke kan gjette seg til. Kristianias retningslinjer for oppgaveskriving ved Institutt for helse og trening ber om faglig bakgrunn, problemstilling, metode, resultater og konklusjon, og sier at sammendraget ikke skal ha referanser. De ber deg også unngå forkortelser i problemstillingen og sammendraget.
Søker du etter bacheloroppgaver i sykepleie i NVA, ser du at mange sammendrag har faste underoverskrifter som bakgrunn, hensikt, metode og resultat. Andre fag skriver sammendraget som ett sammenhengende avsnitt. Begge deler fungerer, så lenge du følger malen. Ber malen om nøkkelord, velger du ord som en annen student ville søkt på for å finne en oppgave som din: temaet, gruppen og gjerne metoden.
Hvor langt skal et sammendrag være?
Det avgjør lærestedet. NTNU anbefaler at sammendraget er kort, helst ikke over én A4-side. Kristianias retningslinjer for Institutt for helse og trening setter en grense på en halv til tre kvart side. Sammendraget kommer ofte i tillegg til ordgrensen for selve oppgaven: HVLs retningslinjer for bacheloroppgåva ved Fakultet for helse- og sosialvitskap setter en grense på 8 000 ord og holder tittelside, innholdsliste, samandrag og referanseliste utenfor. Kristiania gjør det samme. Søk & Skriv minner om at korte oppgaver ikke trenger sammendrag.
Står det ingenting i malen eller emnebeskrivelsen, spør veilederen og se på godkjente oppgaver fra samme studieprogram. Gjelder grensen ord, kan du lime inn sammendraget og abstractet hver for seg i en ordteller. Det samme innholdet gir sjelden like mange ord på norsk og engelsk.
Sammendrag og abstract: hva er forskjellen?
I oppgaver er sammendrag og abstract som regel den samme teksten på to språk: sammendraget på norsk og abstractet på engelsk. Navn og krav varierer likevel. Ved HVL skal oppgaver som er skrevet på norsk, ha et sammendrag på engelsk eller et annet relevant fremmedspråk. Ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU skal masteroppgaven ha et kort sammendrag på både engelsk og norsk eller et annet skandinavisk språk. Les malen for å se hvilke språk som kreves, og hva tekstene skal hete.
Innholdet skal være det samme i begge. Har abstractet et annet antall informanter eller andre navn på temaene enn sammendraget, ser det slurvete ut. Samtidig skal abstractet lese som engelsk tekst, ikke som en oversettelse ord for ord:
- Fagtermer: bruk de engelske begrepene forskningen i faget ditt bruker, som semi-structured interviews og thematic analysis. En bacheloroppgave er en bachelor’s thesis.
- Norske forhold: en utenlandsk leser kjenner ikke nødvendigvis til hjemmetjenesten eller fastlegeordningen. Bruk en etablert engelsk betegnelse, som home care services, eller forklar ordet kort første gang.
- Falske venner: «eventuelt» betyr possibly eller if any, ikke eventually, og «aktuell» betyr current eller relevant, ikke actual.
- Tid: bruk fortid om det du gjorde (were interviewed) og presens om det funnene viser (the findings suggest). Det samme mønsteret fungerer på norsk.
Slik skriver du sammendraget steg for steg
Ifølge Søk & Skriv skrives sammendraget gjerne til slutt, når du vet hva du faktisk har skrevet, men det er greit å ha et utkast underveis. Å skrive utkastet tvinger deg til å sette ord på hva oppgaven egentlig handler om.
- 1
Skriv den endelige versjonen sist
Vent til analysen, drøftingen og konklusjonen er ferdige. Et sammendrag skrevet tidlig beskriver ofte studien du planla, ikke den du gjennomførte. - 2
Hent én kjernesetning fra hver del
Les problemstillingen, metodekapitlet, analysen og konklusjonen, og marker setningen i hver del som sier mest. Det er råmaterialet ditt. - 3
Skriv et første utkast uten å telle
Én eller to setninger om problemstilling og metode, og mer om funn og konklusjon. Skriv sammenhengende tekst, eller bruk underoverskriftene malen ber om. - 4
Sjekk hver opplysning mot oppgaven
Stemmer antallet informanter, navnene på temaene og eventuelle tall? Det som ikke står i den ferdige oppgaven, skal ut. - 5
Kort ned til grensen
Stryk bakgrunn før du stryker funn. Ta bort gjentakelser og tomme åpninger som «I denne oppgaven skal jeg se nærmere på». - 6
Skriv abstractet og legg til nøkkelord
Lag den engelske versjonen, kontroller at den sier det samme, og legg til nøkkelord på begge språk hvis malen krever det.
Svake og bedre setninger i sammendraget
Tabellen tar sammendraget setning for setning, med eksempler fra den samme oppdiktede studien som i eksemplet under.
| Del | Svakere | Bedre |
|---|---|---|
| Problemstilling | «Oppgaven handler om nyutdannede sykepleiere.» | «Hensikten med oppgaven var å undersøke hvordan nyutdannede sykepleiere opplever overgangen fra studiet til arbeid i hjemmetjenesten.» |
| Metode | «Jeg har brukt kvalitativ metode.» | «Seks sykepleiere ble intervjuet, og intervjuene ble analysert med tematisk analyse.» |
| Funn | «Funnene presenteres og drøftes i lys av teori.» | «Sykepleierne opplevde ansvaret som tyngst når de var alene hos pasienten.» |
| Konklusjon | «Studien viser at nyutdannede sykepleiere trenger mer støtte.» | «Funnene tyder på at sykepleierne i studien trengte mer planlagt støtte de første månedene.» |
| Tid | «Oppgaven vil undersøke …» (fra prosjektbeskrivelsen) | «Hensikten med oppgaven var å undersøke …» |
Oppdiktet eksempel: sammendrag av en bacheloroppgave
Oppgaven under er oppdiktet. Den bygger på en av eksempelproblemstillingene i guiden om problemstilling og følger rekkefølgen problemstilling, metode, funn og konklusjon.
Sammendrag
I hjemmetjenesten arbeider sykepleiere ofte alene hos pasientene, også i de første månedene etter utdanningen. Hensikten med oppgaven var å undersøke hvordan nyutdannede sykepleiere opplever overgangen fra studiet til arbeid i hjemmetjenesten. Det ble gjennomført semistrukturerte intervjuer med seks sykepleiere som hadde jobbet i hjemmetjenesten i under ett år, og intervjuene ble analysert med tematisk analyse. Analysen ga to temaer. Det første, «alene i bilen», beskriver hvordan sykepleierne opplevde ansvaret som tyngst når de var alene hos pasienten og ikke kunne spørre en kollega. Det andre, «støtte man må be om», viser at opplæringen var kort, og at støtten de fikk, ofte avhang av at de selv tok kontakt. Funnene tyder på at sykepleierne i studien trengte mer planlagt støtte de første månedene enn de fikk. Studien bygger på få intervjuer i én kommune og kan ikke si hvor utbredt erfaringene er, men den kan gi innspill til hvordan tjenestene legger opp opplæringen av nyansatte.
Nøkkelord: sykepleie, hjemmetjenesten, nyutdannede sykepleiere, overgang til arbeid, tematisk analyse
Abstract
The aim of this thesis was to explore how newly qualified nurses experience the transition from education to work in home care services. Six nurses with less than one year of experience in home care took part in semi-structured interviews, which were analysed using thematic analysis. …
Funnene får mest plass, og temaene har navn. Konklusjonen sier ikke mer enn materialet bærer: Den gjelder sykepleierne i studien, ikke alle nyutdannede sykepleiere. Det er ingen referanser og ingen forkortelser, og abstractet sier det samme som sammendraget, skrevet som engelsk tekst.
Hvordan skriver man et sammendrag av en tekst?
Den første betydningen, å gjengi en annens tekst, møter du i arbeidskrav, seminaroppgaver og litteraturgjennomganger. Du skal gjengi en artikkel, et kapittel eller en bok kort, korrekt og med egne ord. Sjekk i oppgaveteksten hvor langt sammendraget skal være. Slik går du fram:
- Skaff deg oversikten først: les abstractet, innledningen og diskusjonen i en artikkel, eller overskriftene, begynnelsen og slutten av et kapittel, før du leser detaljene.
- Noter hovedpoengene: i en forskningsartikkel hensikt, metode, hovedfunn og konklusjon. I en fagtekst forfatterens hovedpåstand og de viktigste argumentene.
- Legg teksten bort: skriv ut fra notatene dine. Da blir formuleringene dine egne, og du merker hva du ikke har forstått.
- Vis hvem som mener hva: presenter teksten med forfatter og år, og bruk markører som «Forfatterne argumenterer for at …». Følg referansestilen emnet bruker.
- Hold gjengivelse og vurdering adskilt: skriv først hva teksten sier. Din egen vurdering kommer etterpå og skal synes som din.
- Sjekk mot originalen: har du fått med hovedpoenget, og har du gjengitt noe skjevt?
Husk kildehenvisningen også når du skriver med egne ord. NTNU regner det som plagiering å omskrive, eller parafrasere, en tekst uten å oppgi kilde. Å bytte ut noen ord i forfatterens setninger gjør heller ikke teksten til din. Vil du beholde en formulering, siterer du den med anførselstegn og henvisning.
Vanlige feil i sammendraget
- Det blir en innledning: bakgrunn og problemstilling tar all plassen, og funnene nevnes knapt.
- Vage funn: «funnene drøftes i lys av tidligere forskning» sier ikke hva du fant.
- Feil tid: setninger fra prosjektbeskrivelsen, som «oppgaven vil undersøke», blir med selv om studien er gjort.
- Opplysninger som ikke står i oppgaven: tall, temaer eller konklusjoner som ble endret i siste runde, men ikke i sammendraget.
- To versjoner som ikke stemmer: sammendraget og abstractet oppgir for eksempel ulikt antall informanter.
- For store påstander: konklusjonen sier noe om alle sykepleiere, selv om du har intervjuet seks.
- Referanser og forkortelser: sammendraget skal kunne leses alene, uten litteraturlisten.
Les sammendraget en siste gang som om du ikke kjente oppgaven. Forstår du hva studien handlet om, hvordan den ble gjort, og hva den fant? Da har sammendraget gjort jobben sin.
Vanlige spørsmål
- Hva skal et sammendrag inneholde?
- Sammendraget i en oppgave forteller kort hva du har undersøkt, hvordan du gjorde det, hva du fant og hva du konkluderer med. Det svarer til problemstilling, metode, hovedfunn og konklusjon, gjerne etter én setning om bakgrunnen. Funnene får som regel mest plass. Sammendraget har ingen referanser og bare opplysninger som står i oppgaven.
- Hvor langt skal et sammendrag være?
- Det avgjør lærestedet. NTNU anbefaler at sammendraget er kort, helst ikke over én A4-side, og Kristiania setter en halv til tre kvart side for bacheloroppgaver ved Institutt for helse og trening. Sammendraget kommer ofte i tillegg til ordgrensen for selve oppgaven. Står det ingenting i malen, spør veilederen.
- Hva er forskjellen på sammendrag og abstract?
- I oppgaver er sammendrag og abstract som regel den samme teksten på to språk: sammendraget på norsk og abstractet på engelsk. Flere læresteder krever en engelsk versjon når oppgaven er skrevet på norsk, men navnene og kravene varierer, så les malen. Innholdet skal være det samme, men abstractet skal lese som engelsk tekst, ikke som en oversettelse ord for ord.
- Hvordan skriver man et sammendrag av en tekst?
- Skaff deg først oversikten, noter hovedpoengene, legg teksten bort og skriv ut fra notatene med egne ord. Presenter teksten med forfatter og år, vis hvem som mener hva, og hold gjengivelsen adskilt fra din egen vurdering. Oppgi kilden også når du skriver med egne ord, for å omskrive en tekst uten å oppgi kilde regnes som plagiering.
Les også
Innledning: slik skriver du innledningen i oppgaven, med eksempel
Hva innledningen skal inneholde, hvordan du går fra tema til problemstilling, og et oppdiktet eksempel med plassholdere for kildene.
Konklusjon: slik skriver du konklusjonen i oppgaven
Hva konklusjonen skal inneholde, hvordan den skiller seg fra drøfting og avslutning, og et eksempel som ikke lover mer enn funnene viser.
Problemstilling: slik lager du en god problemstilling, med eksempler
Hva en problemstilling er, hva som gjør den god, hvordan du deler den opp i forskningsspørsmål og når du trenger en hypotese.