Litteraturstudie: slik gjør du en litteraturstudie i bacheloroppgaven
Oppdatert 11. november 2026 · 9 min lesetid · Av Spire Light
En litteraturstudie er en studie der dataene er forskning som allerede er publisert. Du søker systematisk i databaser, velger ut artikler etter kriterier du har bestemt på forhånd, vurderer kvaliteten og analyserer funnene for å svare på problemstillingen. I sykepleie og andre helsefag er litteraturstudie en vanlig form for bacheloroppgave, og da er den selve metoden, ikke bare bakgrunnen for oppgaven.
Hva er en litteraturstudie?
En litteraturstudie følger samme logikk som en empirisk studie. Du har en problemstilling, en fremgangsmåte for å samle inn data, en analyse og resultater som leseren kan etterprøve. Forskjellen er at dataene er forskningsartikler, ikke intervjuer eller spørreskjemaer. Ved NTNU har for eksempel emnet Bacheloroppgave i sykepleie (SYA2900) to hovedformer, litteraturstudie og empirisk prosjekt, og emnebeskrivelsen omtaler datainnsamlingen som strukturerte søk etter relevant forskningslitteratur.
Skill mellom litteraturen som er dataene dine, og litteraturen du bruker som bakgrunn og teori. Høyskolen Kristianias mal for litteraturstudier i helsefag sier at bare artiklene du analyserer, må dokumenteres med søk. Fagbøker og artikler i teoridelen kan du finne på vanlig måte. Tenk deg at du hadde gjort intervjuer: Artiklene i analysen er informantene dine, og de skal være funnet på en måte andre kan gjenta.
Alt begynner med en problemstilling som lar seg besvare med forskningsartikler. Den må være så avgrenset at du ser hvilke studier som kan svare på den. Hvordan du formulerer den, står i guiden om problemstilling.
Litteraturstudie og systematisk litteraturstudie: hva er forskjellen?
Navnene brukes ulikt mellom fag og læresteder. Folkehelseinstituttet (FHI), som lager kunnskapsoppsummeringer, skiller mellom systematiske oversikter og systematiske kartleggingsoversikter, på engelsk scoping reviews. Tabellen viser forskjellene, med en vanlig litteraturstudie i bacheloroppgaven ved siden av.
| Litteraturstudie i bacheloroppgaven | Systematisk oversikt | Kartleggingsoversikt (scoping review) | |
|---|---|---|---|
| Spørsmål | Avgrenset problemstilling, ofte formulert med PICO | Smalt forskningsspørsmål, for eksempel om effekten av et tiltak | Bredere spørsmål, gjerne med flere underspørsmål |
| Søk | Strukturert og dokumentert søk i én eller noen få databaser | Omfattende, forhåndsplanlagt søk som andre kan etterprøve | Systematisk og etterprøvbart søk |
| Utvelgelse | Du eller gruppen vurderer treffene og begrunner valgene | Ofte to personer som vurderer treffene uavhengig av hverandre | Ofte to personer som vurderer treffene uavhengig av hverandre |
| Kvalitetsvurdering | Ofte med sjekkliste, hvis emnet krever det | Vurderer risikoen for systematiske skjevheter i studiene | Vanligvis ikke |
| Resultat | Tematisk sammenstilling av funnene, drøftet mot teori | Syntese av resultatene og vurdering av tilliten til den samlede dokumentasjonen | Oversikt over hva som er forsket på, og hvor det mangler forskning |
Mange bacheloroppgaver i sykepleie kaller seg systematisk litteraturstudie fordi søket er strukturert og dokumentert. Likevel er en bacheloroppgave sjelden en fullstendig systematisk oversikt. Du har kortere tid, du jobber alene eller i en liten gruppe, og du søker ofte i færre databaser. Kall derfor studien det den er, og avtal betegnelsen med veilederen. En kartleggingsoversikt passer når du vil vite hva som finnes av forskning på et felt. FHI skriver at den ikke er egnet til å gi et klart svar på for eksempel spørsmål om effekten av et tiltak.
Slik gjør du en litteraturstudie steg for steg
- 1
Formuler problemstillingen
Den styrer søkeordene, kriteriene og analysen, og den må være så presis at du ser hvilke studier som kan svare på den. - 2
Gjør et prøvesøk
Se om det finnes nok forskning, og om noen allerede har laget en oversikt over temaet. Får du altfor mange treff, avgrenser du. Får du nesten ingen, utvider eller endrer du problemstillingen. - 3
Bestem inklusjons- og eksklusjonskriterier
For eksempel årstall, språk, studiedesign, deltakere og om artiklene skal være fagfellevurdert. Bestem dem før hovedsøket. - 4
Lag søkeord og velg databaser
Del problemstillingen opp i begreper, finn synonymer og emneord, og velg databaser som dekker faget ditt. - 5
Søk og dokumenter
Lagre søkehistorikken, og før søkene inn i en søketabell samme dag. - 6
Velg ut artikler
Gå gjennom titler og sammendrag, deretter fulltekst. Noter hvor mange artikler du står igjen med i hvert trinn, og hvorfor de andre ble tatt ut. - 7
Vurder kvaliteten
Bruk en sjekkliste som passer designet i hver artikkel. - 8
Analyser og drøft
Sammenstill funnene på tvers av artiklene, og drøft dem mot teori og problemstilling.
Snakk med biblioteket tidlig. Mange universitets- og høyskolebibliotek gir veiledning i søk, og nettstedet Søk & Skriv forklarer systematisk søking trinn for trinn.
PICO, søkeord og databaser
PICO er et skjema som deler et helsefaglig spørsmål opp i deler du kan søke på. Ifølge Søk & Skriv står P for pasient, pasientgruppe eller diagnose, I for tiltak eller eksponering, C for en eventuell sammenligning og O for utfallet du vil vite noe om. Du trenger ikke alltid alle fire, og noen spørsmål har for eksempel ingen sammenligning. Spør du etter erfaringer, kan en variant passe bedre: Høyskolen Kristianias mal viser PICo, med populasjon, interesse og kontekst.
Skriv hvert begrep i sin kolonne, og finn synonymer på engelsk, fordi de fleste store fagdatabaser i hovedsak dekker engelskspråklig forskning. Bruk både fritekst og emneord. Emneord er et kontrollert vokabular som databasen bruker til å beskrive innholdet, for eksempel MeSH i PubMed og MEDLINE, mens andre databaser har sine egne. Kombiner ordene slik:
- OR mellom synonymer for samme begrep: dementia OR alzheimer*.
- AND mellom de ulike begrepene, slik at alle må være med i treffet.
- NOT utelukker ord, men bruk det forsiktig, fordi du kan miste relevante artikler.
- Trunkering med stjerne finner ulike endelser: nurs* gir nurse, nurses og nursing.
- Anførselstegn søker etter en hel frase, for eksempel "nursing home".
Velg databaser etter fag. CINAHL dekker sykepleie og helsefag, PubMed og MEDLINE medisin og helse, PsycInfo psykologi og ERIC pedagogikk. SveMed+, som dekker skandinaviske helsefaglige tidsskrifter, har ifølge biblioteket ved Karolinska Institutet ikke blitt oppdatert siden januar 2020, så den gir deg ikke ny forskning. Oria er en bibliotekkatalog, ikke en referansedatabase. Kristianias mal sier at Oria ikke skal brukes i det strukturerte søket, men at du kan bruke den til å finne litteratur til teoridelen. Kravet til antall databaser varierer: Samme mal sier at én database holder i de fleste tilfeller, og at du bør søke i en til hvis du ikke finner nok. Sjekk hva som gjelder i ditt emne.
Søketabell og søkehistorikk
Andre skal kunne gjenta søket ditt. Søk & Skriv kaller søkehistorikken den beste dokumentasjonen på søket og anbefaler å lagre den. Noter databasen, datoen, søkeordene og hvordan de er kombinert, hvilke felt du søkte i, emneord, avgrensninger og antall treff. Kristianias mal sier at bare det endelige søket skal stå i metodekapitlet, selv om du har dokumentert alle prøvesøkene underveis.
Tre sykepleierstudenter skriver bacheloroppgave som litteraturstudie. Problemstilling: «Hvordan kan sykepleiere bruke musikk for å redusere uro hos personer med demens på sykehjem?» P: personer med demens på sykehjem. I: musikk. O: uro.
| Database og dato | Søk | Avgrensninger | Treff | Igjen etter tittel / sammendrag / fulltekst |
|---|---|---|---|---|
| CINAHL 14.10.2026 | ((MH "Dementia+") OR dementia OR alzheimer*) AND ((MH "Music Therapy") OR music*) AND (agitation OR restless* OR "behavioral symptoms") AND ((MH "Nursing Homes") OR "nursing home*" OR "long-term care") | 2016–2026, engelsk eller skandinavisk, fagfellevurdert | 87 | 21 / 9 / 5 |
| PubMed 14.10.2026 | ("Dementia"[Mesh] OR alzheimer*) AND ("Music Therapy"[Mesh] OR music*) AND (agitation OR restless*) AND ("Nursing Homes"[Mesh] OR "long-term care") | 2016–2026, engelsk eller skandinavisk | 132 | 24 / 8 / 4 |
Inklusjonskriterier: fagfellevurderte empiriske studier om musikk som tiltak for personer med demens på sykehjem, med uro eller agitasjon som utfall, publisert 2016–2026 på engelsk eller et skandinavisk språk.
Eksklusjonskriterier: studier der musikken er én del av et større tiltak og virkningen ikke kan skilles ut, og studier der bare musikkterapeuter gjennomførte tiltaket.
To av artiklene ble funnet i begge databasene. Etter dublettkontroll sto studentene igjen med sju artikler, som alle ble vurdert med sjekklister fra Helsebiblioteket. Hele søkehistorikken ligger som vedlegg.
Utvelgelse, kvalitetsvurdering og antall artikler
Gå gjennom treffene i trinn: først titler og sammendrag, deretter fulltekst. Har du søkt i flere databaser, fjerner du dubletter, for eksempel i Zotero eller EndNote. Noter hvor mange artikler som går videre i hvert trinn, og hvorfor resten ble tatt ut. Du kan vise prosessen i et flytdiagram etter PRISMA 2020, som er laget for systematiske oversikter. Kristianias mal viser både en oversatt variant av flytdiagrammet og en enkel tabell som alternativ.
Leter du også i referanselistene til artiklene du fant, kalt snøballmetoden, må det dokumenteres. Kristianias mal krever i så fall at metoden brukes på alle artiklene fra søket, ikke bare på noen av dem.
Kvalitetsvurderingen viser hvor mye du kan stole på funnene. Helsebiblioteket har sjekklister for blant annet kvalitative studier, randomiserte kontrollerte studier, kohortstudier og oversiktsartikler. De er laget som pedagogiske verktøy for å lære kritisk vurdering av vitenskapelige artikler. Velg sjekklisten som passer designet i hver artikkel, og skriv hvordan vurderingen påvirket utvalget: Tok du ut svake studier, eller tok du hensyn til svakhetene i drøftingen?
Hvor mange artikler trenger du?
Det finnes ikke et fast antall. Det avhenger av problemstillingen, hvor mye som er forsket på temaet, og kravene i emnet ditt. En smal problemstilling kan gi få artikler, og det kan i seg selv være et funn. Sjekk emnebeskrivelsen og retningslinjene for oppgaven, og spør veilederen før du endrer kriteriene. Løsner du kriteriene bare for å få flere artikler, svekker du sammenhengen mellom problemstillingen og dataene.
Analyse, resultater og drøfting
Lag først en oversikt over artiklene, ofte kalt en litteraturmatrise, med forfatter og år, hensikt eller problemstilling, design, deltakere og hovedfunn. Kristianias mal legger matrisen i resultatkapitlet, men plasseringen varierer, så følg retningslinjene i emnet. Matrisen gir leseren oversikt, men den er ikke analysen.
I analysen leser du resultatdelen i hver artikkel og leter etter funn som svarer på problemstillingen. Gi funnene korte koder, og samle dem i temaer på tvers av artiklene, omtrent slik du ville gjort med intervjuer. Hvordan du går fra koder til temaer, står i guiden om tematisk analyse. Skriv resultatene tema for tema, ikke artikkel for artikkel, og vis hvilke studier som støtter hvert funn, og hvor de spriker.
I drøftingen holder du funnene opp mot teori, annen forskning og, i profesjonsfag, mot praksis. Drøft også metoden: Hvilke databaser og språk søkte du i, hva kan du ha gått glipp av, og hva betyr det at du vurderte artiklene på egen hånd? Begrepene for en slik metodedrøfting står i guiden om validitet og reliabilitet. Til slutt svarer du kort på problemstillingen, slik guiden om konklusjon viser. Har emnet en ordgrense, kan du sjekke lengden med en ordteller.
Vanlige feil i en litteraturstudie
- Bakgrunnslitteratur blir kalt litteraturstudie. Har du valgt kilder etter skjønn uten å dokumentere søket, er det en teoridel, ikke en metode.
- Problemstillingen er for vid. «Hvordan kan sykepleiere hjelpe personer med demens?» gir tusenvis av treff og ingen håndterlig analyse.
- Søket er for smalt. Ingen synonymer, ingen emneord og ingen trunkering, eller bare én database når emnet krever flere.
- Søket blir ikke dokumentert. Datoer og søkestrenger er vanskelige å gjenskape i ettertid.
- Kriteriene blir bestemt etter søket. Da ser det ut som om resultatene har styrt utvalget.
- Resultatene er et referat. Én artikkel per avsnitt er ikke en sammenstilling.
- KI gjør søket. Høyskolen Kristiania skriver at det ikke er lov å la tekstgenererende KI utføre søket, fordi oppgaven skal vise at du selv kan planlegge, gjennomføre og dokumentere et søk. Sjekk reglene ved ditt lærested.
Vil du lese mer på norsk, er Ingeborg Støren, Bare søk! Praktisk veiledning i å gjennomføre litteraturstudie (2. utgave, 2013), en praktisk innføring.
Vanlige spørsmål
- Hva er en litteraturstudie?
- En litteraturstudie er en studie der dataene er publisert forskning. Du søker systematisk i databaser, velger ut artikler etter kriterier du har bestemt på forhånd, vurderer kvaliteten og analyserer funnene for å svare på en problemstilling. I sykepleie og andre helsefag er det en vanlig form for bacheloroppgave.
- Hvor mange artikler trenger man i en litteraturstudie?
- Det finnes ikke et fast antall. Det avhenger av problemstillingen, hvor mye forskning som finnes på temaet, og kravene i emnet ditt. En smal problemstilling kan gi få artikler, og det kan være et funn i seg selv. Sjekk retningslinjene for oppgaven, og spør veilederen før du endrer kriteriene for å få flere treff.
- Hva er forskjellen på litteraturstudie og systematisk litteraturstudie?
- Betegnelsene brukes ulikt. Mange bacheloroppgaver kaller seg systematisk litteraturstudie fordi søket er strukturert og dokumentert, men de er sjelden fullstendige systematiske oversikter. En systematisk oversikt svarer på et smalt spørsmål, bygger på et omfattende og forhåndsplanlagt søk, vurderer risikoen for skjevheter i studiene og vurderer tilliten til den samlede dokumentasjonen. Kall studien det den er, og avtal betegnelsen med veilederen.
- Hvordan lager man en søketabell?
- Lag én rad per søk med database, dato, hele søkestrengen, avgrensninger og antall treff. Legg gjerne til hvor mange artikler som gikk videre etter tittel og sammendrag og etter fulltekst. Lagre søkehistorikken i databasen samme dag, slik at tabellen kan kontrolleres og søket gjentas.
Les også
Problemstilling: slik lager du en god problemstilling, med eksempler
Hva en problemstilling er, hva som gjør den god, hvordan du deler den opp i forskningsspørsmål og når du trenger en hypotese.
Kvalitativ metode: hva det er, eksempler og forskjellen fra kvantitativ
Hva kvalitativ metode er, hvilke metoder du kan velge, hvordan den skiller seg fra kvantitativ metode og hvordan du skriver metodekapitlet.
Validitet og reliabilitet: slik vurderer du kvaliteten i oppgaven
Hva validitet og reliabilitet betyr, hvilke begreper som brukes i kvalitativ forskning, og hvordan du drøfter kvaliteten i oppgaven.
Konklusjon: slik skriver du konklusjonen i oppgaven
Hva konklusjonen skal inneholde, hvordan den skiller seg fra drøfting og avslutning, og et eksempel som ikke lover mer enn funnene viser.