Koding av intervju: slik koder du kvalitative data, steg for steg
Oppdatert 10. november 2026 · 10 min lesetid · Av Spire Light
Koding av intervju betyr at du går systematisk gjennom transkripsjonene og gir korte merkelapper, koder, til utdrag som sier noe om problemstillingen. Kodene gjør det mulig å finne igjen, sammenligne og samle det deltakerne har sagt, på tvers av intervjuene. Etterpå grupperer du kodene i kategorier eller temaer, som blir grunnlaget for analysen.
Hva er koding i kvalitativ analyse?
Johnny Saldaña beskriver i The Coding Manual for Qualitative Researchers (5. utgave, 2025) en kode som oftest et ord eller en kort frase som fanger det sentrale i et utdrag. Han skiller mellom en første kodingsrunde, der du gir materialet koder, og en andre runde, der du ordner kodene i kategorier, temaer eller begreper. Blant metodene han beskriver, er in vivo-koding, der deltakernes egne ord blir koden.
Koding er tolkning, ikke opptelling. Det samme utdraget kan få ulike koder avhengig av problemstillingen, og to personer vil sjelden kode helt likt. Kodene er heller ikke funnene dine. De er et redskap som gir deg oversikt over materialet og lar deg se mønstre, variasjon og unntak. Funnene er det du til slutt kan si om problemstillingen, og hvordan du kom dit, beskriver du i metodekapitlet. Hvordan koding passer inn i resten av en kvalitativ studie, står i guiden om kvalitativ metode.
Induktiv og deduktiv koding
Ved induktiv, eller datadrevet, koding lager du kodene mens du leser, ut fra det deltakerne sier. Ved deduktiv, eller teoridrevet, koding bestemmer du kodene på forhånd, ut fra teori, tidligere forskning eller begreper i problemstillingen. Mange studentoppgaver kombinerer de to.
| Kjennetegn | Induktiv (datadrevet) | Deduktiv (teoridrevet) | Kombinert |
|---|---|---|---|
| Utgangspunkt | Materialet | Teori, tidligere forskning eller begreper fra problemstillingen | En foreløpig kodeliste som utvides underveis |
| Når kodene lages | Underveis, mens du leser | Før kodingen, i en kodebok | Noen før, resten underveis |
| Passer når | Feltet er lite utforsket, eller du vil få fram deltakernes perspektiv | Du vil bruke eller prøve ut en bestemt teori | Du har en teori, men vil være åpen for det uventede |
| Risiko | Mange koder uten retning | Du ser bare det teorien peker på | Uklart hvilke koder som kom fra hvor |
Ingen koding er helt induktiv, for du leser alltid med en forforståelse, og du har selv skrevet spørsmålene deltakerne svarte på. Skriv i metodekapitlet hvilken retning som dominerte, og hvorfor. Kombinerer du, noter hvilke koder du hadde før kodingen, og hvilke som kom til underveis.
Empirinære koder og kodetest etter Tjora
Mange norske studenter følger den stegvis-deduktive induktive metoden (SDI) som Aksel Tjora beskriver i Kvalitative forskningsmetoder i praksis. Analysen går induktivt i trinn fra rådata mot begreper og teori, og ved hvert trinn tester du deduktivt tilbake mot trinnet før. Det første analysetrinnet er empirinær koding: koder som ligger tett på det deltakerne faktisk sier, gjerne med deres egne ord, i stedet for begreper hentet fra teori.
Tjora foreslår en kodetest med to spørsmål. Kunne du ha laget koden før du begynte å kode? Hvis ja, bygger den ikke på materialet, og du bør lage en ny. Sier koden hva som ble sagt, eller bare hva det ble snakket om? En kode som bare sorterer utdrag etter emne, består ikke testen. Tabellen viser testen brukt på ett oppdiktet utdrag: «Vi fikk ikke vite før i juni hvilken klasse barna skulle gå i, og da var det for sent å besøke skolen.»
| Kode | Består kodetesten? | Hvorfor |
|---|---|---|
| Samarbeid med skolen | Nei | Koden kunne vært laget før kodingen, og den sier bare hva det ble snakket om |
| Informasjonsflyt | Nei | Et samlebegrep fra teorien som kunne vært laget på forhånd, og som ikke sier hva deltakeren fortalte |
| Klassefordeling kommer for sent til skolebesøk | Ja | Koden gjengir det konkrete innholdet og kunne ikke vært laget på forhånd |
Deretter samler du kodene som hører sammen, i kodegrupper, og arbeider deg videre mot begreper som kan drøftes mot teori og tidligere forskning. Følger du SDI, bruk Tjoras begreper og vis til utgaven du har lest, for framstillingen er utviklet gjennom flere utgaver.
Slik koder du et intervju steg for steg
Rekkefølgen under passer for de fleste intervjustudier, uansett om du følger Tjora, Braun og Clarke eller en annen fremgangsmåte. Bruk begrepene til metoden du har valgt.
- 1
Gjør transkripsjonene klare
Gi deltakerne nummer eller pseudonymer, nummerer linjene eller avsnittene, og la det være plass til koder og notater. Kontroller teksten mot opptaket før du koder, særlig hvis du har brukt et verktøy for å transkribere intervjuene. - 2
Les helheten
Les alle intervjuene minst én gang før du begynner, og skriv noen setninger om hvert av dem: hva handlet det om, og hva overrasket deg? - 3
Kod første runde
Gå gjennom ett intervju om gangen og gi relevante utdrag en kort kode. Et utdrag kan få flere koder. Hold kodene nær teksten, og kod hele materialet, ikke bare det som virker spennende. - 4
Lag en kodeliste
Samle kodene i en liste med en kort definisjon av hver. Slå sammen koder som betyr det samme, og del opp koder som rommer for mye. - 5
Kod andre runde
Gå gjennom hele materialet på nytt med den reviderte listen, også de første intervjuene, som du kodet før listen var ferdig. Noter hvorfor du endrer en kode. - 6
Grupper kodene
Samle koder som hører sammen, i kategorier eller kodegrupper. Se etter mønstre på tvers av deltakerne, men også etter variasjon og deltakere som skiller seg ut. - 7
Utvikle temaer eller begreper
Spør hva gruppene sier om problemstillingen. Her går analysen fra å ordne materialet til å tolke det.
Notatene du skriver underveis, er en del av analysen. De viser veilederen og sensor hvordan kodene endret seg, og de gjør det lettere å skrive metodekapitlet.
Oppdiktet eksempel: kodet utdrag og kodebok
Studien er oppdiktet, og det samme gjelder deltakeren og sitatene. Utdraget kommer fra et intervju med en pedagogisk leder, gjennomført med malen i guiden om intervjuguide. Problemstillingen er: Hvordan samarbeider pedagogiske ledere i barnehagen med skolen om barnas overgang til første klasse?
| Linje | Utdrag | Kode |
|---|---|---|
| 12 | «Vi har overføringsmøtet med skolen i mai, men da har de ofte ikke bestemt klassene ennå.» | Møtet kommer før klassene er bestemt |
| 13 | «Så det vi forteller, havner hos noen andre enn kontaktlæreren.» | «Havner hos noen andre» (in vivo) |
| 15 | «Jeg ringer heller kontaktlæreren selv i august, hvis foreldrene har sagt ja til det.» | Ringer kontaktlæreren selv; spør foreldrene først |
| 17 | «Men det er ingen som har bedt meg om det. Det er noe jeg har begynt med.» | Eget initiativ uten oppdrag |
Kodene ligger nær teksten og består kodetesten: Ingen av dem kunne vært laget før kodingen. Linjenumrene gjør det lett for deg og veilederen å finne tilbake til sammenhengen. Når kodene brukes i flere intervjuer, hjelper en kodebok deg å bruke hver kode likt hver gang. Koder du deduktivt, lager du den før du begynner. Koder du induktivt, bygger du den opp underveis.
| Kode | Definisjon | Bruk når | Ikke bruk når | Eksempel |
|---|---|---|---|---|
| Havner hos noen andre | Opplysninger fra barnehagen kommer ikke fram til læreren som skal ha barnet | Deltakeren forteller at informasjonen stoppet eller gikk til feil person | Informasjonen kom fram, men ble ikke brukt | «Det vi forteller, havner hos noen andre enn kontaktlæreren.» |
| Eget initiativ uten oppdrag | Deltakeren gjør overgangsarbeid som ingen har bedt om | Deltakeren beskriver noe hun eller han har begynt med selv | Oppgaven er avtalt med styreren eller skolen | «Det er ingen som har bedt meg om det.» |
Oppsettet bygger på artikkelen Codebook development for team-based qualitative analysis (1998) av MacQueen og kolleger. De foreslo at hver kode i kodeboken har et navn, en kort og en full definisjon, en beskrivelse av når den skal brukes og når den ikke skal brukes, og eksempler. I en bacheloroppgave holder det ofte med kolonnene over. Feltet «Ikke bruk når» er det som skiller koder som ligner hverandre.
Kode, kategori og tema: hva er forskjellen?
Begrepene brukes ulikt av ulike forfattere, men de fleste skiller mellom tre nivåer:
| Nivå | Hva det er | Oppdiktet eksempel |
|---|---|---|
| Kode | En kort merkelapp på ett utdrag | «Havner hos noen andre» |
| Kategori (kodegruppe) | Flere koder som handler om det samme, samlet under en beskrivende overskrift | Informasjon som går tapt: møtet kommer før klassene er bestemt, havner hos noen andre |
| Tema | Et mønster av felles mening på tvers av intervjuene, som sier noe om problemstillingen | Overgangen hviler på enkeltpersoner: når rutinene svikter, tar pedagogiske ledere egne initiativ |
En kategori beskriver og sorterer, mens et tema tolker. «Informasjon som går tapt» sier hva som skjer. «Overgangen hviler på enkeltpersoner» sier hva det betyr, og binder sammen koder fra flere kategorier. Hvordan du utvikler og navngir temaer, står i guiden om tematisk analyse. Velg begrepene til forfatteren du følger, og bruk dem konsekvent.
Koding på papir, i Word eller i et analyseprogram
Du kan kode godt med enkle verktøy. Det viktigste er at du kan finne igjen alle utdrag med samme kode.
- Papir: skriv ut transkripsjonene med bred marg, og skriv kodene i margen. Det gir god oversikt i første runde, men det tar tid å samle alle utdrag med samme kode.
- Word eller et regneark: bruk kommentarer i margen, eller en tabell med kolonner for intervju, linje, utdrag og kode. Da kan du sortere eller kopiere utdragene til ett dokument per kode.
- Analyseprogram: programmer for kvalitativ analyse samler utdrag per kode og gjør det lettere å slå sammen og gi koder nye navn. De tar tid å lære. Spør om lærestedet har lisens, og om programmet er godkjent for materiale med personopplysninger.
Uansett verktøy gjelder lærestedets regler for hvor materialet skal lagres. Transkripsjoner med pseudonymer er fortsatt personopplysninger så lenge opptakene eller listen som kobler navn til nummer, finnes. Vil du øve før du koder dine egne intervjuer, kan du prøve en øvelse der du kontrollerer og koder et oppdiktet intervju.
To kodere, antall koder og vanlige feil
I noen fremgangsmåter koder to personer det samme materialet hver for seg og sammenligner etterpå, noen ganger med et mål på hvor enige de er. Cliodhna O’Connor og Hélène Joffe argumenterer i artikkelen Intercoder Reliability in Qualitative Research: Debates and Practical Guidelines (2020) for at slike sammenligninger kan gjøre kodingen mer systematisk og åpen, og at de skaper diskusjon. Braun og Clarke avviser derimot mål på enighet i sin refleksive tematiske analyse, fordi koding er tolkning. Velg det som passer analysemetoden din. Skriver dere oppgaven sammen, kan dere kode det samme intervjuet hver for seg og diskutere der dere er uenige. Skriver du alene, kan du be veilederen se på kodingen av ett intervju. Hvordan du drøfter dette, står i guiden om validitet og reliabilitet.
Hvor mange koder bør du ha?
Det finnes ikke noe riktig antall. Det avhenger av materialet, av problemstillingen og av hvor detaljert du koder. Mange får mange koder i første runde, og færre etter hvert som de slår sammen. Koder som bare er brukt én gang, eller som nesten betyr det samme, tyder på for mange. Koder som dekker halve intervjuet, tyder på for få eller for brede.
Vanlige feil
- Kodene speiler intervjuguiden: hver kode svarer til et spørsmål du stilte. Da har du sortert materialet, ikke kodet det.
- Bare de spennende delene er kodet: det gir et skjevt bilde. Kod hele materialet, også det som ikke passer forventningene.
- Koder uten definisjon: uten kodebok glir betydningen av en kode gradvis mens du koder.
- Kodene presenteres som funn: en liste med koder er ingen analyse. Det er det du sier om kategoriene og temaene, som svarer på problemstillingen.
- Telling som bevis: at mange nevner noe, gjør det ikke viktig i seg selv, og den som ikke nevner det, er ikke nødvendigvis uenig.
Vanlige spørsmål
- Hva er koding i kvalitativ analyse?
- Koding betyr å gi korte merkelapper, koder, til utdrag i for eksempel transkriberte intervjuer som sier noe om problemstillingen. En kode er oftest et ord eller en kort frase som fanger det sentrale i utdraget. Kodene gjør det mulig å finne igjen og sammenligne det deltakerne har sagt, og de grupperes senere i kategorier eller temaer. Koding er tolkning, ikke opptelling.
- Hva er forskjellen på induktiv og deduktiv koding?
- Ved induktiv, eller datadrevet, koding lager du kodene mens du leser, ut fra det deltakerne sier. Ved deduktiv, eller teoridrevet, koding bestemmer du kodene på forhånd, ut fra teori eller tidligere forskning, ofte i en kodebok. Mange kombinerer: De starter med noen koder fra teorien og legger til nye når materialet viser noe annet. Skriv i metodekapitlet hvilken retning som dominerte.
- Hva er empirinære koder?
- Empirinære koder er Aksel Tjoras betegnelse på koder som ligger tett på det deltakerne faktisk sier, gjerne med deres egne ord, i stedet for teoretiske begreper. Tjoras kodetest spør om koden kunne vært laget før du begynte å kode, og om den sier hva som ble sagt, ikke bare hva det ble snakket om. «Samarbeid med skolen» består ikke testen, mens «klassefordeling kommer for sent til skolebesøk» gjør det.
- Hvor mange koder bør man ha?
- Det finnes ikke noe riktig antall. Det avhenger av materialet, problemstillingen og hvor detaljert du koder. Mange får mange koder i første runde og færre etter hvert som de slår sammen. Koder som bare er brukt én gang eller nesten betyr det samme, tyder på for mange. Koder som dekker store deler av et intervju, er trolig for brede.
- Hva er forskjellen på en kode, en kategori og et tema?
- En kode er en kort merkelapp på ett utdrag. En kategori, eller kodegruppe, samler flere koder som handler om det samme, under en beskrivende overskrift. Et tema er et mønster av felles mening på tvers av intervjuene, som tolker hva materialet sier om problemstillingen. Kategorien beskriver og sorterer, mens temaet tolker. Forfattere bruker begrepene litt ulikt, så følg den du støtter deg på.
Les også
Tematisk analyse: Braun og Clarkes seks faser med eksempel
Braun og Clarkes seks faser, hva refleksiv tematisk analyse endrer, og hvordan du går fra koder til temaer og presenterer dem i analysekapitlet.
Intervjuguide: mal, eksempler og gode spørsmål til kvalitative intervjuer
Slik bygger du opp en intervjuguide, går fra problemstilling til gode spørsmål og prøver den ut, med en oppdiktet mal du kan kopiere.
Kvalitativ metode: hva det er, eksempler og forskjellen fra kvantitativ
Hva kvalitativ metode er, hvilke metoder du kan velge, hvordan den skiller seg fra kvantitativ metode og hvordan du skriver metodekapitlet.
Semistrukturert intervju: lag en intervjuguide og følg opp svarene
Fra problemstilling til åpne spørsmål: en oppdiktet intervjuguide, samtale med oppfølging og konkret revisjon etter et prøveintervju.