Gå til innholdet
Hovedmeny

Intervjuguide: mal, eksempler og gode spørsmål til kvalitative intervjuer

Oppdatert 10. november 2026 · 10 min lesetid · Av Spire Light

En intervjuguide er en oversikt over temaene og spørsmålene du vil ta opp i et forskningsintervju, ordnet i den rekkefølgen du regner med at samtalen følger. Den sikrer at du dekker det problemstillingen krever, uten at intervjuet blir en utspørring. I et semistrukturert intervju er guiden et hjelpemiddel du kan avvike fra, ikke et manus du leser opp.

Hva er en intervjuguide?

Intervjuguiden oversetter problemstillingen til spørsmål deltakerne, ofte kalt informanter, kan svare på med egne ord. Den har som regel en innledning, noen hovedtemaer med åpne spørsmål og forslag til oppfølging, og en avslutning. Steinar Kvale og Svend Brinkmann skriver i Det kvalitative forskningsintervju (3. utgave, 2015) at spørsmålene har en tematisk og en dynamisk side. Tematisk skal de gi kunnskap om det du undersøker. Dynamisk skal de bidra til en god samtale. Et spørsmål som er faglig presist, men som deltakeren ikke forstår eller blir ukomfortabel av, svikter på den dynamiske siden.

Hvor detaljert guiden er, avhenger av intervjuformen:

IntervjuformSlik ser intervjuguiden utPasser når du vil
StrukturertFerdig formulerte spørsmål i fast rekkefølge, stilt likt til alleSammenligne svar på nøyaktig de samme spørsmålene
SemistrukturertTemaer med åpne hovedspørsmål og forslag til oppfølging; rekkefølgen kan endresDekke bestemte temaer og samtidig følge det deltakeren tar opp
Åpent (ustrukturert)Ett overordnet tema og noen få stikkordUtforske et felt du vet lite om, med deltakerens fortelling som utgangspunkt

Mange bachelor- og masteroppgaver bygger på semistrukturerte intervjuer, og rådene under gjelder først og fremst dem.

En intervjuguide er heller ikke et spørreskjema. I et spørreskjema er spørsmålene og ofte svaralternativene fastlagt, og deltakeren fyller ut selv, slik at svarene kan telles og sammenlignes. Intervjuguiden er ditt arbeidsredskap som intervjuer: Du stiller spørsmålene muntlig, følger opp svarene og tilpasser formuleringene til samtalen.

Slik bygger du opp en intervjuguide

Aksel Tjora deler i Kvalitative forskningsmetoder i praksis intervjuspørsmålene inn i oppvarmingsspørsmål, refleksjonsspørsmål og avrundingsspørsmål. Kvale og Brinkmann anbefaler i tillegg en orientering før intervjuet (briefing) og en oppfølging etterpå (debriefing). Satt sammen gir det fem deler:

  1. 1

    Innledning (briefing)

    Presenter deg og prosjektet, si hvor lang tid intervjuet tar, og forklar at du tar lydopptak. Minn om at det er frivillig å delta, at deltakeren kan trekke seg uten å oppgi grunn, og hva som skjer med opplysningene. Spør om noe er uklart før dere begynner.
  2. 2

    Oppvarming

    Noen enkle, konkrete spørsmål deltakeren lett kan svare på, for eksempel om stilling eller hvor lenge vedkommende har jobbet der. De gjør situasjonen tryggere. Spør bare om bakgrunn du trenger, for slike opplysninger kan gjøre deltakeren gjenkjennelig.
  3. 3

    Hovedtemaer

    Kjernen i intervjuet, der deltakeren forteller og reflekterer. Tjora kaller dette refleksjonsspørsmål. Skriv ett åpent hovedspørsmål og noen mulige oppfølgingsspørsmål under hvert tema. Legg de mest personlige spørsmålene et stykke ut i intervjuet, når dere har fått kontakt.
  4. 4

    Avrunding

    Spørsmål som tar samtalen ned igjen og gir deltakeren det siste ordet, for eksempel om det er noe dere ikke har snakket om. Tjora beskriver avrundingsspørsmålene som en måte å normalisere situasjonen mellom forsker og deltaker på.
  5. 5

    Avslutning (debriefing)

    Takk for samtalen, og fortell hva som skjer videre med opptaket og oppgaven. Kvale og Brinkmann foreslår at du nevner noen hovedpoenger du har merket deg, slik at deltakeren kan kommentere dem.

Fra problemstilling til intervjuspørsmål

Problemstillingen og forskningsspørsmålene skriver du for veilederen og sensor, ofte med faglige begreper. Intervjuspørsmålene skal deltakeren forstå uten forklaring. Begynn derfor med problemstillingen, del den opp i noen få forskningsspørsmål, og skriv intervjuspørsmål til hvert av dem. Hvordan du formulerer selve problemstillingen, står i guiden om problemstilling.

NivåOppdiktet eksempelSkrevet for
Problemstilling«Hvordan samarbeider pedagogiske ledere i barnehagen med skolen om barnas overgang til første klasse?»Oppgaven, veilederen og sensor
Forskningsspørsmål«Hvilke opplysninger om barna deler barnehagen med skolen, og hvordan?»Deg selv, som redskap for å dekke problemstillingen
Intervjuspørsmål«Kan du fortelle om siste gang du hadde et møte med skolen før skolestart? Hva snakket dere om?»Deltakeren, på hverdagsspråk

Bruk fagord bare når de er deltakernes egne. «Overgangsarbeid» er et naturlig ord for en pedagogisk leder, mens «institusjonelt samarbeid» er ditt analytiske begrep og hører hjemme i oppgaven, ikke i intervjuet.

Kontroller guiden med en enkel tabell: Skriv forskningsspørsmålene i én kolonne og intervjuspørsmålene som dekker dem, i den neste. Et intervjuspørsmål som ikke hører til noe forskningsspørsmål, kan ofte strykes. Et forskningsspørsmål uten intervjuspørsmål er et hull du må tette før det første intervjuet.

Gode og dårlige intervjuspørsmål

Et godt intervjuspørsmål er kort, åpent, handler om én ting og spør gjerne om konkrete erfaringer. Tabellen viser typiske svakheter, med eksempler fra den samme oppdiktede studien:

Svakt spørsmålProblemBedre spørsmål
«Er samarbeidet med skolen bra?»Lukket: kan besvares med ja eller nei«Hvordan foregår samarbeidet med skolen før skolestart?»
«Burde ikke skolen lytte mer til barnehagen?»Ledende: foreslår svaret«Hvordan opplever du at skolen bruker det dere forteller om barna?»
«Hvordan forbereder dere barna, og hva tenker foreldrene om det?»Dobbelt: to spørsmål i ettSpør om forberedelsene først og om foreldrene senere
«Hvordan sikrer dere kontinuitet i barnas læringsprosesser?»Abstrakt og preget av fagspråk«Kan du gi et eksempel på noe barna lærer i barnehagen som de får bruk for i første klasse?»
«Hvorfor gjør dere ikke mer?»Kan oppleves som en anklage og gjør deltakeren defensiv«Hva gjør det vanskelig å få til mer samarbeid?»

Oppfølgingsspørsmålene er det som gjør et intervju godt, og de fleste oppstår underveis. Be om et eksempel («Kan du fortelle om en gang det skjedde?»), be om utdyping («Hva mener du med travelt?»), gjenta et ord deltakeren brukte, eller vent litt i stillhet. Pass på at du ikke oppsummerer svaret med dine egne tolkninger, for da legger du ordene i munnen på deltakeren.

Mal: intervjuguide du kan kopiere

Intervjuguiden under er oppdiktet, og det samme er studien. Kopier oppbygningen, ikke spørsmålene: Dine spørsmål må komme fra din egen problemstilling.

Oppdiktet eksempel: intervjuguide om overgangen fra barnehage til skole

Problemstilling: Hvordan samarbeider pedagogiske ledere i barnehagen med skolen om barnas overgang til første klasse? Bacheloroppgave i barnehagelærerutdanningen, intervjuer på omtrent 45 minutter.

1. Innledning

  • Takk for at du stiller opp. Jeg skriver bacheloroppgave om samarbeidet mellom barnehage og skole når barna skal begynne på skolen.
  • Intervjuet tar omtrent 45 minutter. Jeg tar lydopptak, slik at jeg kan skrive ut samtalen. Opptaket behandles slik det står i informasjonsskrivet.
  • Det er frivillig å være med, og du kan trekke deg uten å oppgi grunn. I oppgaven skal ingen kunne kjenne igjen deg eller barnehagen.
  • Ikke bruk navn på barn, foreldre eller kolleger. Si heller «en gutt» eller «en kollega».
  • Har du spørsmål før vi begynner?

2. Oppvarming

  • Hvor lenge har du jobbet som pedagogisk leder?
  • Hvordan er en vanlig uke for skolestarterne hos dere?

3. Tema A: Forberedelser i barnehagen

  • Kan du fortelle hvordan dere forbereder barna på skolestart det siste året?
  • Oppfølging: Kan du gi et eksempel fra i år? Hvem tar initiativet?

4. Tema B: Kontakten med skolen

  • Fortell om siste gang du hadde kontakt med skolen om barn som skulle begynne der.
  • Oppfølging: Hva snakket dere om? Hva skjedde etterpå? Hva savnet du?

5. Tema C: Foreldrene

  • Hvordan tar dere med foreldrene i overgangen?
  • Oppfølging: Kan du beskrive en samtale med foreldre om skolestart? Hva gjør dere når foreldre er bekymret?

6. Avrunding

  • Hvis du kunne bestemme én ting i overgangsarbeidet, hva ville det vært?
  • Er det noe vi ikke har snakket om, som du mener er viktig?

7. Avslutning

  • Nevn kort noen poenger du har merket deg, og spør om deltakeren vil legge til eller rette noe.
  • Fortell når oppgaven skal leveres, og at deltakeren kan kontakte deg eller veilederen.

Hovedspørsmålene er åpne og spør om konkrete hendelser. Oppfølgingene er forslag, ikke en liste du skal gjennom med alle. Merk også at de tre temaene er samtaleemner. De blir ikke automatisk temaene i analysen.

Hvor mange spørsmål bør en intervjuguide ha?

Det finnes ingen fast regel. Antallet avhenger av hvor lenge intervjuet skal vare, hvor mange temaer problemstillingen krever, og hvor mye deltakerne har å fortelle. I et semistrukturert intervju er det som regel bedre med få åpne hovedspørsmål og god tid til oppfølging enn med mange spørsmål du må skynde deg gjennom. Rekker du ikke spørsmålene i et prøveintervju, er guiden for lang. Avtal lengden med veilederen.

Må intervjuguiden følges slavisk?

Nei, ikke i et semistrukturert intervju. Du kan endre rekkefølgen, hoppe over spørsmål deltakeren allerede har svart på, og følge opp temaer du ikke hadde planlagt, så lenge de er relevante for problemstillingen. Hold likevel oversikt, for eksempel med et kryss ved hvert tema, så alle temaene blir dekket i alle intervjuene. Endrer du guiden mellom intervjuene, noter hva du endret og hvorfor, og skriv det i metodekapitlet. I et strukturert intervju er poenget derimot at alle får de samme spørsmålene på samme måte.

Prøveintervju, samtykke og Sikt

Prøv guiden på en person som ligner deltakerne, men som ikke skal være med i utvalget. Et prøveintervju viser om spørsmålene blir forstått, om rekkefølgen fungerer, og om tiden holder. Be personen si fra om spørsmål som var uklare, og vis guiden til veilederen før og etter prøven. Skal prøveintervjuet tas opp, avtal det med veilederen først, for også et opptak av prøvepersonen inneholder personopplysninger. Et eksempel på hvordan du reviderer ett spørsmål etter et prøveintervju, står i guiden om semistrukturert intervju.

Deltakerne skal som hovedregel få skriftlig informasjon og gi samtykke før intervjuet. De forskningsetiske retningslinjene fra NESH sier at forskere som hovedregel skal få et etisk samtykke fra dem som deltar, og at deltakerne må forstå at de kan avbryte uten å begrunne det og uten negative konsekvenser. Ifølge Sikt skal informasjonsskrivet blant annet si hvilke metoder du bruker, hva de innebærer for deltakeren, og hvilke opplysninger du samler inn, for eksempel at du tar lydopptak. Intervjuer du barn, anbefaler Sikt å opplyse de foresatte om at de har rett til å se intervjuguiden på forhånd. Hva skrivet skal inneholde, står i guiden om samtykkeskjema.

Tar du lydopptak, behandler du personopplysninger. Har lærestedet ditt avtale med Sikt, skal prosjektet da som regel meldes før du begynner å samle inn data. Guiden bør være nesten ferdig når du melder, fordi den viser hvilke opplysninger du skal samle inn. Legger du senere til spørsmål som gir nye typer opplysninger, for eksempel om helse, spør veilederen om endringen må meldes. Les mer i guiden om Sikt-meldeskjema.

Etter intervjuet: notater, transkribering og metodekapittel

Skriv noen notater samme dag: stemningen, hva som overrasket deg, og spørsmål som fungerte dårlig. Noter også om du selv styrte samtalen i en bestemt retning. Notatene hjelper deg å forbedre guiden før neste intervju og å huske sammenhengen når du analyserer.

Transkriber mens samtalen er fersk, og bestem på forhånd hvor detaljert teksten skal være. Lærestedet bestemmer ofte hvilke verktøy du kan bruke til opptak og transkribering. Sjekk først reglene ved lærestedet ditt: Stemmen gjør deltakerne identifiserbare, og Spirelights standardkontoer har ingen databehandleravtale. Får du lov, kan du transkribere intervjuet med Spirelight og rette teksten mens du lytter til opptaket. Les alltid transkripsjonen mot opptaket, særlig der folk snakker dialekt eller i munnen på hverandre.

Når teksten er klar, begynner analysen. Hvordan du går fra transkripsjon til koder og kategorier, står i guiden om koding av intervju. I metodekapitlet beskriver du hvordan du laget og prøvde ut guiden, og hva du endret underveis. Ofte skal intervjuguiden du faktisk brukte, legges ved oppgaven. Sjekk kravene, og spør veilederen.

Vanlige spørsmål

Hva er en intervjuguide?
En intervjuguide er en oversikt over temaene og spørsmålene du vil ta opp i et forskningsintervju. Den har som regel en innledning, noen hovedtemaer med åpne spørsmål og forslag til oppfølging, og en avslutning. I et semistrukturert intervju er guiden et hjelpemiddel du kan avvike fra, ikke et manus du leser opp.
Hvor mange spørsmål bør en intervjuguide ha?
Det finnes ingen fast regel. Antallet avhenger av hvor lenge intervjuet skal vare, hvor mange temaer problemstillingen krever, og hvor mye deltakerne har å fortelle. Få åpne hovedspørsmål med god tid til oppfølging fungerer som regel bedre enn mange spørsmål. Prøv guiden i et prøveintervju, og avtal lengden med veilederen.
Hva er forskjellen på en intervjuguide og et spørreskjema?
I et spørreskjema er spørsmålene og ofte svaralternativene fastlagt, og deltakeren fyller ut selv, slik at svarene kan telles og sammenlignes. En intervjuguide er intervjuerens hjelpemiddel i en muntlig samtale: Spørsmålene er åpne, og du følger opp svarene og tilpasser formuleringene underveis.
Må intervjuguiden følges slavisk?
Nei, ikke i et semistrukturert intervju. Du kan endre rekkefølgen, hoppe over spørsmål deltakeren allerede har svart på, og følge opp relevante temaer du ikke hadde planlagt. Sørg likevel for at alle temaene blir dekket i alle intervjuene, og skriv i metodekapitlet hva du endret og hvorfor. I et strukturert intervju stiller du derimot de samme spørsmålene likt til alle.

Les også