Gå til innholdet
Hovedmeny

Observasjon som metode: typer, feltnotater og eksempel

Oppdatert 10. november 2026 · 9 min lesetid · Av Spire Light

Observasjon som metode betyr at du systematisk ser på og registrerer hva mennesker gjør i en bestemt situasjon, i stedet for bare å spørre dem. Du er selv til stede, for eksempel i en barnehage, et klasserom eller på en sykehusavdeling, og skriver ned det du ser og hører i feltnotater eller et observasjonsskjema. Metoden passer når du vil vite hva folk faktisk gjør, ikke bare hva de sier at de gjør.

Hva er observasjon som metode?

Observasjon brukes både i kvalitative og kvantitative studier. I en kvalitativ studie skriver du gjerne fritt ned det som skjer innenfor et avgrenset fokus, og tolker det etterpå. I en kvantitativ studie teller du forhåndsdefinerte handlinger med et skjema, for eksempel hvor ofte læreren stiller åpne spørsmål i løpet av en time.

Styrken er at du får data om handlinger og samhandling som folk selv ikke legger merke til, eller ikke har ord for. Svakheten er at du ser hva som skjer, men ikke hva folk tenker om det. Derfor kombineres observasjon ofte med intervjuer. Observasjon er også krevende: Du trenger tilgang til feltet, det tar tid, og du påvirker det du studerer bare ved å være der.

Typer observasjon: deltakende, åpen og strukturert

Observasjonsstudier kan deles inn langs tre akser: hvor mye du deltar, om de du observerer vet at de blir studert, og hvor mye som er bestemt på forhånd. De fleste studentoppgaver ligger et sted mellom ytterpunktene i tabellen.

TypeHva det betyrFordelUlempe
DeltakendeDu tar del i aktivitetene du studererInnsikt i hvordan situasjonen oppleves innenfraVanskelig å notere underveis, og du kan komme for nær
Ikke-deltakendeDu ser på fra sidelinjen uten å deltaLettere å notere systematiskDu kan virke fremmed og påvirke det du ser
ÅpenDe du observerer, vet hvem du er og hva du ser etterEtisk ryddig og gir grunnlag for samtykkeFolk kan endre atferd fordi de blir observert
SkjultDe du observerer, vet ikke at de blir studertMindre påvirkning på atferdenEtisk og juridisk krevende, og sjelden aktuelt i en studentoppgave
StrukturertDu registrerer forhåndsbestemte kategorier i et observasjonsskjemaLett å sammenligne og telleFanger bare det skjemaet spør etter
UstrukturertDu skriver fritt ned det som skjer innenfor et fokusÅpen for det uventedeMye skriving og mer tolkning

Sikt beskriver deltakende observasjon som en samfunnsvitenskapelig forskningsmetode der du som forsker deltar i de sosiale prosessene du studerer. Hvor mye du deltar, varierer. Sosiologen Raymond Gold beskrev i 1958 fire roller: fullstendig deltaker, deltaker som observatør, observatør som deltaker og fullstendig observatør. Inndelingen brukes fortsatt for å beskrive forskerrollen. Katrine Fangen, Deltagende observasjon (2. utgave, 2010), er en norsk innføring i metoden som dekker alt fra praktiske råd til etikk og analyse.

Observasjon i praksis: barnehage, skole og helsefag

Mange studenter som skal observere, utdanner seg til barnehagelærer, lærer, sykepleier eller vernepleier. Da er observasjon også et profesjonelt verktøy: Barnehagelæreren følger med på barns trivsel og utvikling, og sykepleieren observerer pasientens tilstand. I barnehagelærerutdanningen er Gunvor Løkken og Frode Søbstad, Observasjon og intervju i barnehagen (2013), mye brukt. De beskriver observasjon som en prosess i tre faser: selve observasjonen med sansene, nedtegningen og tolkningen etterpå. Poenget er å holde beskrivelse og tolkning fra hverandre. For lærerstudenter har Cecilie Dalland, Silje Hølland og Louise Mifsud skrevet Observasjon som metode i lærerutdanningene (2023).

Johanna Birkeland og Elin Eriksen Ødegaard (2018) har undersøkt hvordan praksislærere i barnehagen observerer. Blant metodene i studien er disse, som studentene også møter i utdanningen:

  • Løpende protokoll: du skriver fortløpende ned hva ett barn gjør og sier i et kort, avgrenset tidsrom, med et tydelig fokus og uten å tolke underveis.
  • Praksisfortelling: en kort, personlig fortelling om en avgrenset situasjon, slik du opplevde den. Den er personlig og subjektiv, og verdien ligger i refleksjonen etterpå. Begrepet brukes ulikt, så følg definisjonen i emnet ditt. I studien var det denne metoden praksislærerne brukte mest.
  • Observasjonsskjema: et strukturert skjema med faste kategorier, enten et du lager selv eller et ferdig kartleggingsverktøy som barnehagen bruker.

Notater du skriver som en del av en praksisoppgave, er likevel ikke automatisk data du kan bruke i bacheloroppgaven. Skal observasjonene inn i oppgaven, må de planlegges som et prosjekt, med et fokus knyttet til problemstillingen, informasjon, samtykke og eventuelt meldeskjema.

Slik planlegger du observasjonen steg for steg

  1. 1

    Avgrens fokuset

    Bestem ut fra problemstillingen hva du skal se etter, hvor og når. «Hvordan barn kommer inn i en lek som er i gang» er et fokus. «Alt som skjer i barnehagen» er det ikke.
  2. 2

    Velg type og rolle

    Avgjør hvor mye du skal delta, og om observasjonen skal være strukturert eller ustrukturert. Åpen observasjon er hovedregelen.
  3. 3

    Avklar tilgang

    Snakk med ledelsen på stedet, også når du har praksis der eller jobber der. Avtal hvor du kan være, og når.
  4. 4

    Informer, få samtykke og meld ved behov

    Lag et informasjonsskriv, avklar samtykke, og send meldeskjema til Sikt hvis du skal registrere personopplysninger. Vent med observasjonen til Sikt har vurdert prosjektet.
  5. 5

    Lag en mal for notatene

    Sett opp felt for dato, tid, sted, fokus og din rolle, og skill mellom beskrivelse og refleksjon. Bestem kodenavn før du begynner.
  6. 6

    Prøv ut og juster

    En kort prøveobservasjon viser om fokuset er for vidt, og om malen fungerer. Juster, og skriv ned hva du endret.
  7. 7

    Observer i korte økter og renskriv samme dag

    Flere korte økter gir ofte bedre notater enn én lang. Renskriv notatene samme dag, mens du husker detaljene.

Slik skriver du feltnotater

Feltnotatene er dataene dine. Under selve observasjonen rekker du sjelden mer enn stikkord, klokkeslett og korte sitater. Renskriv dem til fullstendige notater samme dag. Jo lenger du venter, desto mer fyller hukommelsen inn det den tror skjedde.

  • Beskrivende notater: hva som skjedde, hvem som var med, hvor og når, og hva som ble sagt. Skriv konkret om handlinger: «Ida tar spaden fra Leo» i stedet for «Ida er aggressiv».
  • Refleksjoner: dine tolkninger, spørsmål, ideer og reaksjoner. De er verdifulle, men skal merkes, for eksempel i en egen kolonne eller med et tegn foran.
  • Metodiske notater: hvor du satt, hva du kunne se og ikke se, og om noe kan ha påvirket situasjonen.

Bruk kodenavn fra første notat, og skriv bare ned det du trenger for problemstillingen. Ifølge Sikt er det nettopp det du skriver i feltnotatene, som avgjør om du behandler personopplysninger. Rekker du ikke å skrive alt med en gang, kan du diktere refleksjonene dine rett etter økten med en lydopptaker i nettleseren og skrive dem ned senere, med kodenavn også i opptaket. Opptaket skal bare inneholde din egen stemme: Å ta opp deltakerne krever samtykke og godkjenning fra lærestedet. Lagre og slett opptaket etter lærestedets regler.

Oppdiktet eksempel: feltnotat fra en barnehage

Eksemplet er oppdiktet. En barnehagelærerstudent undersøker hvordan barn kommer inn i en lek som allerede er i gang. Prosjektet er meldt til Sikt, de foresatte har samtykket, og barna ble spurt på en måte de forsto. Navnene er kodenavn.

Oppdiktet eksempel: feltnotat fra utetid

Tid og sted: 09.40 til 10.05, sandkassen. Fokus: hvordan barn kommer inn i en lek som er i gang. Rolle: åpen og delvis deltakende. Jeg satt på kanten av sandkassen og svarte når barna snakket til meg.

Beskrivelse:

  • 09.42: Ida (4 år) og Sander (5 år) bygger en «borg» med to spader. Leo (4 år) står ved kanten med en bøtte i omtrent ett minutt uten å si noe.
  • 09.44: Leo setter bøtta ved borgen og sier: «Her er vann til vollgraven.» Sander: «Det er ikke vollgrav.» Leo tar bøtta og går et par meter unna.
  • 09.47: Leo kommer tilbake, fyller bøtta med sand og sier: «Dette er en kanon.» Ida ler: «Den kan stå her.» Leo setter seg og bygger sammen med dem til utetiden er slutt.

Refleksjon: Leo spurte ikke om å få være med, men tilbød noe som passet inn i leken. Det første forsøket ble avvist, kanskje fordi det endret leken. Er dette et mønster? Se etter flere tilfeller der barn tilbyr en gjenstand. Kan det at jeg satt der, ha gjort Ida mer villig til å gi plass?

Metodisk notat: renskrevet kl. 15.30 samme dag fra stikkord. Replikkene er gjengitt etter beste hukommelse.

Beskrivelsen holder seg til hva barna gjorde og sa, mens tolkningene står for seg. Da kan du og veilederen se hva tolkningene bygger på, og du kan teste dem mot senere observasjoner.

Samtykke, skjult observasjon og Sikt

Som hovedregel skal de du observerer, få informasjon om prosjektet og gi samtykke. Ifølge Sikts side om deltakende observasjon trenger notater uten opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner, ikke meldes. Registrerer du slike opplysninger, direkte eller indirekte, og lærestedet har avtale med Sikt, må du sende meldeskjema, og Sikt oppfordrer til å legge ved en kort prosjektskisse. Fremgangsmåten står i guiden om Sikt-meldeskjema. Samtykke kan gis muntlig eller skriftlig, og Sikt beskriver det som en pågående prosess: Varer feltarbeidet lenge, bør du sjekke underveis at deltakerne fortsatt vil være med. Er det ikke praktisk mulig å få dokumentert samtykke fra alle, anbefaler Sikt allmennhetens interesse som lovlig grunnlag. Da må du vise at nytten for samfunnet veier tyngre enn ulempene og risikoen for deltakerne.

I barnehage og skole skal alle som er til stede, og de foresatte, få vite hva observasjonen handler om og hvilke opplysninger som blir registrert. Det skriver Sikt på siden om barnehage- og skoleforskning. De foresatte gir det juridiske samtykket, men barnet må også ønske å delta, og du må være lydhør hvis det vegrer seg. Observasjoner som gjøres anonymt, trenger ikke meldes. Hva samtykket skal inneholde, står i guiden om samtykkeskjema.

Observerer du pasienter eller brukere i helse- og omsorgstjenesten, kan mye av det du ser og hører, være underlagt taushetsplikt. Er formålet å skaffe ny kunnskap om helse og sykdom, gjelder helseforskningsloven, og prosjektet skal forhåndsgodkjennes av REK. Det er REK som avgjør om prosjektet hører inn under loven, så ta det opp med veilederen tidlig.

Skjult observasjon er sjelden aktuelt i en studentoppgave. De forskningsetiske retningslinjene fra NESH sier at skjulte metoder i noen tilfeller er metodisk begrunnet, og at det da ofte er mulig å gi generell informasjon på forhånd og mer detaljert informasjon i etterkant. Skjult forskning uten etisk samtykke kan være forsvarlig, for eksempel når det ikke finnes alternative metoder, og forskning i offentlige rom er et av unntakene fra kravet om etisk samtykke. Slike unntak må begrunnes godt, så snakk med veilederen før du planlegger noe slikt.

Analyse, observatøreffekt og kvalitet

Feltnotater er tekst og kan analyseres omtrent som intervjuer: Les alt flere ganger, kod det som er relevant, og utvikle temaer, for eksempel med tematisk analyse. Hold rede på hva som bygger på det du så, og hva som bygger på det folk sa. Mange kombinerer observasjon med intervjuer. Observasjonen viser hva som skjer, og et semistrukturert intervju etterpå kan få fram hvordan deltakerne selv forstår det.

Den største trusselen mot kvaliteten er at du påvirker det du observerer. Folk kan oppføre seg annerledes når de vet at noen ser på, og selv om mange venner seg til en observatør, kan du ikke ta det for gitt. Den andre trusselen er at du ser det du forventer å se. Det motvirker du ved å skille beskrivelse og tolkning, lete etter situasjoner som bryter med mønsteret, og skrive åpent om din egen rolle og forforståelse i metodekapitlet. Hvordan du drøfter dette med begreper som troverdighet og overførbarhet, står i guiden om validitet og reliabilitet.

Vanlige spørsmål

Hva er observasjon som metode?
Observasjon som metode betyr at du systematisk ser på og registrerer hva mennesker gjør i en bestemt situasjon, i stedet for bare å spørre dem. Du er selv til stede og skriver ned det du ser og hører i feltnotater eller et observasjonsskjema. Metoden passer når du vil vite hva folk faktisk gjør, ikke bare hva de sier at de gjør.
Hva er forskjellen på deltakende og ikke-deltakende observasjon?
Ved deltakende observasjon tar du del i aktivitetene du studerer, og får innsikt i hvordan situasjonen oppleves innenfra. Ved ikke-deltakende observasjon ser du på fra sidelinjen, noe som gjør det lettere å notere systematisk. I praksis ligger de fleste studier et sted mellom ytterpunktene.
Hvordan skriver man feltnotater?
Noter stikkord, klokkeslett og korte sitater underveis, og renskriv dem til fullstendige notater samme dag. Beskriv konkrete handlinger og hva som ble sagt, og hold dine egne tolkninger og refleksjoner adskilt fra beskrivelsen. Bruk kodenavn fra første notat, og skriv bare ned det du trenger for problemstillingen.
Trenger jeg samtykke for å observere?
Som hovedregel ja. De du observerer, skal få informasjon, og samtykke er det vanligste lovlige grunnlaget i forskning. Registrerer du opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner, og lærestedet har avtale med Sikt, må prosjektet meldes. I barnehage og skole samtykker de foresatte, men barnet må også ønske å delta. Anonyme observasjoner trenger ikke meldes.

Les også