Sosialkonstruktivisme: hva det er, og hva det betyr for oppgaven
Oppdatert 11. november 2026 · 10 min lesetid · Av Spire Light
Sosialkonstruktivisme er et vitenskapsteoretisk perspektiv som sier at mye av det vi oppfatter som naturlig og selvsagt, er skapt av mennesker i fellesskap, gjennom språk, vaner og institusjoner. Kategorier som «ungdom», «skolevegring» og «utbrenthet» ligger ikke ferdige i naturen, men har vokst fram i bestemte samfunn og kunne sett annerledes ut. I en bacheloroppgave eller masteroppgave betyr det at du undersøker hvordan noe blir forstått, omtalt og gjort til virkelighet.
Hva er sosialkonstruktivisme?
Kjernen er en påstand om kunnskap: Det vi vet om verden, også om oss selv, er formet av tiden, kulturen og fellesskapene vi lever i. Perspektivet ber deg derfor være kritisk til forståelser vi tar for gitt. Spørsmålet er ikke bare hva noe er, men hvordan det har blitt forstått slik, og hva den forståelsen gjør.
Ta en elev som ikke kommer på skolen. Fraværet kan forstås som latskap, som angst, som et tegn på mobbing eller som et problem i familien, og hver forståelse peker mot andre tiltak. Når fraværet får navnet «skolevegring», endrer det hva lærere, PP-tjenesten og foreldre gjør. En sosialkonstruktivistisk studie undersøker hvordan slike forståelser oppstår og blir brukt. Den spør ikke hvor mange elever som «egentlig» har skolevegring.
Store norske leksikon fører retningen tilbake til sosiologene William Isaac Thomas og Alfred Schütz og trekker fram en bok fra 1966 som særlig viktig for at perspektivet ble populært.
Berger og Luckmann: den samfunnsskapte virkeligheten
Peter L. Berger og Thomas Luckmann ga ut The Social Construction of Reality i 1966. Boka kom på norsk som Den samfunnsskapte virkelighet (Fagbokforlaget, 2000). I innledningen skriver de at virkeligheten er sosialt konstruert, og at kunnskapssosiologien må analysere prosessene der det skjer. De er mest opptatt av hverdagskunnskapen, det folk tar for gitt som virkelighet i det daglige, ikke av teorier og ideer.
Når mennesker gjør noe på samme måte mange ganger, blir det til vaner. Når flere deler vanene og forventer dem av hverandre, oppstår institusjoner: faste mønstre for hvem som gjør hva. Berger og Luckmann beskriver bevegelsen med tre begreper:
- Eksternalisering: Mennesker skaper den sosiale verden gjennom det de gjør.
- Objektivering: Det mennesker har skapt, får preg av en objektiv virkelighet som møter den enkelte utenfra.
- Internalisering: Nye generasjoner lærer denne virkeligheten gjennom sosialisering og opplever den som slik verden er.
En studieplan, en karakterskala og en arbeidsdag fra åtte til fire er laget av mennesker. Likevel møter den som begynner på et studium eller i en ny jobb, dem som faste rammer. Berger og Luckmann understreker at denne objektiviteten er menneskeskapt, men at institusjonene ikke blir mindre virkelige av den grunn. De har makt over den enkelte, også når vedkommende ikke forstår hva de skal være godt for.
Språk, diskurs og kategorier
Språket har en særlig plass i sosialkonstruktivismen. Ord er ikke merkelapper vi setter på ting som allerede er sortert. De trekker grenser, setter mennesker i bås og gjør noen handlinger naturlige og andre fremmede.
Tenk på ordene «pasient», «bruker» og «innbygger». De kan vise til det samme mennesket, men plasserer det i ulike forhold. En pasient blir behandlet av fagfolk, en bruker mottar tjenester, og en innbygger er en del av et lokalsamfunn. Hvilket ord en kommune eller et sykehus velger, sier noe om hvordan de forstår forholdet, og det påvirker hva de gjør.
En diskurs er en bestemt måte å snakke om og forstå et tema på: hvilke ord, forklaringer og selvfølgeligheter som går igjen. Psykologen Vivien Burr skriver i oppslagsartikkelen «Social Constructionism» (2015) at vekten på språk har gjort ulike former for diskursanalyse til de foretrukne metodene i sosialkonstruktivistisk forskning. Ofte skilles det mellom to retninger. Den ene bygger på Michel Foucault og ser diskurser som utbredte måter å framstille mennesker og fenomener på, i tekster, bilder og institusjoner. Foucault fulgte for eksempel hvordan forståelser av psykisk sykdom og seksualitet har vokst fram historisk, og retningen setter makt i sentrum: Hvem får definere hva som er normalt? Den andre retningen, diskursiv psykologi, ser på hvordan folk bruker språket i konkrete samtaler for å framstille seg selv og hendelser.
Sosialkonstruktivisme eller sosialkonstruksjonisme?
Begge ordene brukes i norsk faglitteratur. Store norske leksikon bruker sosialkonstruktivisme og nevner sosial konstruktivisme som et annet navn. På engelsk heter retningen ofte social constructionism, blant annet hos Burr. Det finnes ikke ett fast skille mellom ordene.
Noen forbeholder konstruktivisme for teorier om hvordan den enkelte bygger opp sin forståelse, og konstruksjonisme for hvordan mening skapes mellom mennesker. I pedagogikken er konstruktivisme dessuten et læringssyn. Hos Jean Piaget bygger den som lærer, kunnskapen selv i stedet for å ta imot den passivt, og sosialkonstruktivistiske læringsteorier, ofte med utgangspunkt i Lev Vygotskij, legger vekt på at læring skjer i samspill med andre. Leter du etter læringssynet, er det en annen sak enn vitenskapsteorien som forklares her.
Velg ett av ordene, gjerne det kilden din bruker, og hold deg til det gjennom hele oppgaven.
Sosialkonstruktivisme, positivisme og fenomenologi: hva er forskjellen?
Tabellen forenkler, men viser hovedforskjellene i ontologi, synet på hva som finnes, og epistemologi, synet på hva vi kan vite og hvordan.
| Positivisme | Fenomenologi og hermeneutikk | Sosialkonstruktivisme | |
|---|---|---|---|
| Hva finnes? | En virkelighet som er uavhengig av oss og kan observeres | Verden slik mennesker erfarer den og gir den mening | En sosial virkelighet som skapes og holdes ved like i samhandling, språk og institusjoner |
| Hva er kunnskap? | Observerbare fakta og sammenhenger som kan etterprøves | Forståelse av erfaring og mening, gjennom beskrivelse og tolkning | Forståelser som er preget av tid, kultur og den som vet |
| Typisk spørsmål | Hvor mange? Hva er årsaken? | Hvordan oppleves dette? Hva betyr det? | Hvordan blir dette forstått, omtalt og gjort til virkelighet? |
| Typiske metoder | Spørreskjema, eksperiment og statistikk | Intervjuer og tekstfortolkning | Intervjuer, fokusgrupper, dokumenter og diskursanalyse |
| Forskerens rolle | Søker å være nøytral og objektiv | Setter forforståelsen i parentes eller bruker den bevisst i tolkningen | Med på å skape dataene og må reflektere over det |
Fenomenologien og sosialkonstruktivismen bruker ofte de samme metodene, men leser dataene ulikt. En fenomenologisk studie vil beskrive hvordan deltakerne erfarer noe, og tar beskrivelsene deres som en vei inn til erfaringen. En sosialkonstruktivistisk studie ser på hvordan erfaringen blir satt ord på, og hvilke forståelser deltakerne trekker på. Les mer i guiden om fenomenologi.
Unngå å gjøre positivismen til en stråmann i oppgaven. Det er fullt mulig å telle og måle og samtidig vite at begrepene er laget av mennesker. Forskjellen ligger i hva du vil vite: hvor utbredt noe er, eller hvordan det har fått den betydningen det har.
Er ingenting virkelig? Moderat og radikal sosialkonstruktivisme
Den vanligste innvendingen er at perspektivet ender i relativisme: Hvis all kunnskap er konstruert, kan ingen påstand være sannere enn en annen. Kritikere peker også på at det da blir vanskelig å ta stilling mot undertrykkende praksiser, fordi alle versjoner blir like gyldige.
Svaret avhenger av hvilken variant du snakker om. Store norske leksikon beskriver en mild variant som er utbredt i blant annet sosiologi og sosialantropologi. Den godtar at ting finnes, men er opptatt av hvilken mening de får, og hvordan meningen styrer det folk gjør. Et brudd i leggen er et brudd uansett hva vi kaller det. Om bruddet gir rett til sykmelding, hvem som får skylden, og om det regnes som en idrettsskade eller en arbeidsulykke, er derimot avgjort av mennesker og regler.
Radikale varianter går lenger og sier at vi ikke kan si noe om virkeligheten utenfor språket og beskrivelsene våre. Mellom ytterpunktene finnes mange posisjoner. Noen understreker at perspektivet ikke benekter en materiell virkelighet, men sier at virkeligheten får sin sosiale betydning gjennom språket. Andre har valgt kritisk realisme, som har sitt utspring hos filosofen Roy Bhaskar. Den sier at sosiale strukturer er virkelige og har virkninger, selv om mennesker har skapt dem.
I en oppgave holder det som regel å vise at du bygger på en moderat variant, og hva det innebærer. Skriver du at «alt er sosialt konstruert», må du kunne forklare hva det betyr for et beinbrudd.
Hvilke metoder passer med sosialkonstruktivisme?
Sosialkonstruktivisme er et vitenskapsteoretisk perspektiv, ikke en metode. Perspektivet peker likevel mot metoder som får fram mening, språk og kategorier:
- Kvalitative intervjuer, når du vil se hvordan deltakerne setter ord på et tema og hvilke forståelser de trekker på. Hvordan du lager intervjuguiden og følger opp svarene, står i guiden om semistrukturert intervju.
- Fokusgrupper, når du vil se hvordan en forståelse blir forhandlet fram mellom flere.
- Dokumentanalyse av for eksempel stortingsmeldinger, kommunale planer, læreplaner eller avisartikler, når du vil se hvordan et fenomen framstilles og endrer seg over tid.
- Diskursanalyse, når språket og framstillingene selv er det du analyserer.
Perspektivet påvirker også hvordan du ser på dataene. Et intervju er ikke et vindu inn til hva deltakeren «egentlig» mener, men en samtale der mening blir til mellom deg og deltakeren. Spørsmålene dine er en del av dataene. Transkriber dem derfor like nøye som svarene, og vurder om pauser, latter og avbrytelser skal med. Hvordan du velger metode og bygger opp resten av metodekapitlet, står i guiden om kvalitativ metode.
Problemstillingen bør spørre etter konstruksjonen, ikke bare etter fenomenet. Tre oppdiktede eksempler:
- «Hvordan framstilles skolevegring i norske lokalaviser fra 2015 til 2025?»
- «Hvordan snakker pedagogiske ledere om barn med utfordrende atferd?»
- «Hvilke forståelser av ensomhet blant eldre kommer til uttrykk i kommunale planer?»
Tall kan også brukes, for eksempel til å telle hvor ofte et begrep dukker opp i avisene over tid. Da tolker du tallene som spor av hvordan noe omtales, ikke som et mål på hvor utbredt fenomenet er.
Slik skriver du om sosialkonstruktivisme i metodekapitlet
Det holder ikke å skrive at oppgaven «bygger på sosialkonstruktivisme». Sensor vil se at perspektivet får følger for problemstilling, data, analyse og kvalitetsvurdering.
- 1
Begrunn valget ut fra problemstillingen
Vis at problemstillingen spør hvordan noe blir forstått eller framstilt. Spør den hvor mange eller hva som er årsaken, passer et annet perspektiv bedre. - 2
Si hvilken variant du bygger på
Forklar kort hvilken variant du følger, og vis til forfatterne du faktisk har lest, for eksempel Berger og Luckmann. Oppgi utgaven du har brukt. - 3
Vis følgene for data og analyse
Forklar hvorfor intervjuene, dokumentene eller samtalene passer, og at du analyserer hvordan deltakerne snakker om temaet, ikke bare hva de sier. - 4
Skriv om din egen rolle
Beskriv forforståelsen din og hvordan spørsmålene dine kan ha formet svarene. Det er en del av metoden, ikke en svakhet du skal skjule. - 5
Vurder kvaliteten ut fra perspektivet
Gjør analysen gjennomsiktig med sitater og eksempler, og vær presis om hva funnene sier noe om: forståelser i dette materialet, ikke hvor utbredt noe er.
Oppgaven: bacheloroppgave i barnehagelærerutdanningen. Problemstilling: Hvordan snakker pedagogiske ledere om barn med utfordrende atferd? Data: semistrukturerte intervjuer med seks pedagogiske ledere.
«Oppgaven bygger på et moderat sosialkonstruktivistisk perspektiv, der den sosiale virkeligheten skapes og holdes ved like i samhandling og språk (Berger & Luckmann, 2000). Jeg ser derfor ikke utfordrende atferd som en egenskap barnet har, men som en kategori som blir til når voksne tolker og omtaler barns handlinger. Jeg benekter ikke at barn kan slå, rope eller trekke seg unna. Det jeg undersøker, er hvilke forståelser lederne trekker på når de beskriver slike situasjoner, og hva forståelsene gjør mulig for barnet og personalet. Perspektivet får tre følger for metoden. For det første ser jeg intervjuene som samtaler der mening skapes mellom meg og informantene, ikke som direkte beskrivelser av barna. For det andre transkriberte jeg spørsmålene mine like nøye som svarene og analyserte hvilke ord og forklaringer som gikk igjen. For det tredje drøfter jeg hvordan min egen erfaring som assistent kan ha preget spørsmålene og tolkningene. Funnene sier noe om hvordan disse seks lederne snakker om atferd, ikke om hvor vanlig atferden er.»
Tre feil går igjen. Den første er å liste opp flere perspektiver uten å velge. Den andre er å kalle seg sosialkonstruktivist og så behandle intervjusvarene som rene fakta om virkeligheten. Den tredje er å skrive om perspektivet i metodekapitlet og glemme det i analysen og drøftingen. Hvordan du drøfter kvaliteten i en kvalitativ studie, står i guiden om validitet og reliabilitet.
Vanlige spørsmål
- Hva er sosialkonstruktivisme?
- Sosialkonstruktivisme er et vitenskapsteoretisk perspektiv som sier at mye av det vi tar for gitt, er skapt av mennesker i fellesskap, gjennom språk, vaner og institusjoner. Berger og Luckmanns bok fra 1966, på norsk Den samfunnsskapte virkelighet, betydde mye for at perspektivet ble utbredt. I en oppgave betyr det at du undersøker hvordan noe blir forstått, omtalt og gjort til virkelighet.
- Hva er forskjellen på sosialkonstruktivisme og positivisme?
- Positivismen ser virkeligheten som uavhengig av oss og leter etter observerbare fakta og sammenhenger, ofte med tall og statistikk. Sosialkonstruktivismen ser den sosiale virkeligheten som skapt i samhandling og språk, og spør hvordan forståelser oppstår og hva de gjør. Den første spør hvor mange og hvorfor, den andre hvordan noe blir forstått.
- Hvilke metoder passer med sosialkonstruktivisme?
- Metoder som får fram mening, språk og kategorier: kvalitative intervjuer, fokusgrupper, dokumentanalyse og diskursanalyse. Perspektivet påvirker også hvordan du leser dataene. Et intervju er en samtale der mening skapes mellom deg og deltakeren, ikke et vindu inn til hva deltakeren egentlig mener, og spørsmålene dine er en del av dataene.
- Betyr sosialkonstruktivisme at ingenting er virkelig?
- Nei, ikke i den moderate varianten. Den godtar at ting finnes, men undersøker hvilken mening de får og hvordan meningen styrer det folk gjør. Et beinbrudd er et beinbrudd, men om det gir rett til sykmelding, avgjøres av mennesker og regler. Radikale varianter går lenger, og kritikere mener de ender i relativisme. Skriv tydelig hvilken variant du bygger på.
- Hva er forskjellen på sosialkonstruktivisme og sosialkonstruksjonisme?
- Begge ordene brukes i norsk faglitteratur, og det finnes ikke ett fast skille. Noen bruker konstruktivisme om hvordan den enkelte bygger opp sin forståelse, og konstruksjonisme om hvordan mening skapes mellom mennesker. Velg ett av ordene, gjerne det kilden din bruker, og hold deg til det gjennom hele oppgaven.
Les også
Fenomenologi: livsverden og erfaring i kvalitativ forskning
Hva fenomenologi er, hvordan Husserl, Heidegger og Merleau-Ponty brukes i kvalitativ forskning, og hvordan du gjør en fenomenologisk analyse med IPA.
Kvalitativ metode: hva det er, eksempler og forskjellen fra kvantitativ
Hva kvalitativ metode er, hvilke metoder du kan velge, hvordan den skiller seg fra kvantitativ metode og hvordan du skriver metodekapitlet.
Semistrukturert intervju: lag en intervjuguide og følg opp svarene
Fra problemstilling til åpne spørsmål: en oppdiktet intervjuguide, samtale med oppfølging og konkret revisjon etter et prøveintervju.
Validitet og reliabilitet: slik vurderer du kvaliteten i oppgaven
Hva validitet og reliabilitet betyr, hvilke begreper som brukes i kvalitativ forskning, og hvordan du drøfter kvaliteten i oppgaven.