Aksjonsforskning: hva det er, faser og eksempel
Oppdatert 11. november 2026 · 9 min lesetid · Av Spire Light
Aksjonsforskning er forskning der du endrer en praksis sammen med dem som arbeider i den, og samtidig undersøker hva som skjer. Dere prøver ut en endring, samler inn data underveis, reflekterer over det dere ser, og justerer i nye runder. Målet er både en bedre praksis og ny kunnskap, for eksempel om undervisningen i en skole eller hverdagen i en barnehage.
Hva er aksjonsforskning?
I mange studier skal forskeren påvirke feltet så lite som mulig. I aksjonsforskning er endringen selve poenget. I Pedagogisk aksjonsforskning (2010) definerer Hilde Hiim aksjonsforskning i utdanning som «forskning som innebærer systematisk samarbeid om planlegging, gjennomføring, vurdering og kritisk analyse av utdannings-, undervisnings- og læringsprosesser». Forskningen skal både forbedre kvaliteten og utvikle kunnskap om slike prosesser.
Tre kjennetegn går igjen. Deltakerne er med på å bestemme hva som skal endres og hvordan, i stedet for å være forsøkspersoner. Arbeidet går i runder der hver erfaring former neste steg. Og forskeren er tett på feltet, ofte som kollega, lærer eller student i praksis. Morten Levin (2017) kaller det en vanlig misforståelse at aksjonsforskning er det samme som kvalitativ metode: Den kan bruke både kvalitative og kvantitative data.
Kurt Lewin og aksjonsforskning i Norge
Begrepet aksjonsforskning knyttes gjerne til den tysk-amerikanske sosialpsykologen Kurt Lewin og artikkelen «Action research and minority problems» fra 1946. Lewin ville ha forskning som førte til handling. May Britt Postholm og Kari Smith (2017) gjengir hans poeng om at forskning som ikke produserer annet enn bøker, ikke er nok, og beskriver forskningsprosessen hans som syklisk.
I Norge vokste aksjonsforskningen fram i arbeidslivsforskningen. Olav Eikeland (2017) beskriver hvordan Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo fra midten av 1960-tallet gjorde forsøk i industribedrifter i samarbeid med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, og at betegnelsen aksjonsforskning kom i omløp på 1970-tallet. Om aksjonsforskning i skole og barnehage finnes flere norske bøker, blant andre Aksjonsforskning i skole og utdanning (2004), redigert av Tom Tiller, og Å skape og studere endring: aksjonsforskning i barnehagen (2. utgave, 2017) av Marit Bøe og Marianne Thoresen. Antologien Aksjonsforskning i Norge (2017), redigert av Sigrid M. Gjøtterud mfl., er åpent tilgjengelig og viser hvor mangfoldig feltet er.
Fasene i aksjonsforskning: planlegge, handle, observere og reflektere
Den mest kjente modellen er en spiral av planlegging, handling, observasjon og refleksjon, fulgt av ny planlegging. Eli Moksnes Furu og Else Stjernstrøm (2017) knytter den til Wilfred Carr og Stephen Kemmis, Becoming Critical (1986). Andre bruker litt andre navn på fasene, for eksempel planlegge, gjennomføre, analysere og reflektere. Poenget er det samme: Hver runde bygger på erfaringene fra den forrige.
- 1
Planlegge
Kartlegg utfordringen sammen med deltakerne, og bli enige om en konkret endring dere vil prøve. Bestem også hvordan dere skal samle inn data om det som skjer. - 2
Handle
Prøv endringen i den vanlige praksisen over en avtalt periode, for eksempel noen uker. - 3
Observere
Samle inn data mens endringen pågår: feltnotater, logger, intervjuer, elevarbeider eller opptak av møter. - 4
Reflektere
Gå gjennom dataene sammen med deltakerne. Hva virket, hva skjedde som dere ikke hadde ventet, og hva betyr det for utfordringen dere startet med? - 5
Planlegge på nytt
Juster endringen ut fra refleksjonen, og start neste runde. Skriv ned hva dere endret, og hvorfor.
Runden er et forskningsredskap, ikke bare en arbeidsmåte. Dokumenterer du ikke hva som ble gjort og hva som skjedde i hver fase, har du drevet utviklingsarbeid, men har lite å analysere.
Aksjonsforskning, aksjonslæring og casestudie: hva er forskjellen?
Aksjonslæring og aksjonsforskning brukes ofte om hverandre, men flere norske forfattere skiller dem. Ifølge Furu og Stjernstrøm (2017) forbeholder Tom Tiller (1999) aksjonslæring for læreres og skolelederes systematiske utviklingsarbeid, mens aksjonsforskning er knyttet til forskere som går i partnerskap med skoler og skal dokumentere arbeidet gjennom vitenskapelig publisering. Hilde Hiim (2017) beskriver en lærerutdanning der studentene på bachelornivå lærer å lære av og utvikle praksis gjennom aksjonslæring, mens de på masternivå lærer å forske i lærerpraksis gjennom aksjonsforskning.
| Aksjonsforskning | Aksjonslæring | Casestudie | |
|---|---|---|---|
| Mål | Endre praksis og utvikle kunnskap som andre kan lære av | Utvikle egen og felles praksis | Forstå et avgrenset tilfelle i dybden |
| Hvem driver arbeidet | Forsker eller student i samarbeid med deltakerne | Praktikerne selv, gjerne med veiledning | Forskeren |
| Forskerens forhold til feltet | Deltar i endringen | Er selv praktiker | Studerer feltet slik det er, uten å prøve å endre det |
| Dokumentasjon | Systematisk, etter forskningsmessige krav | Systematisk refleksjon, men ikke nødvendigvis forskning | Systematisk, etter forskningsmessige krav |
Grensene er ikke skarpe. En casestudie kan handle om et tiltak, og et aksjonsforskningsprosjekt kan avgrenses til én skole som et tilfelle. Det avgjørende er om du selv er med på å endre praksis, og hvor systematisk du dokumenterer. Forklar i metodekapitlet hvilket begrep du bruker, og hvorfor.
Kan du gjøre aksjonsforskning i en bacheloroppgave?
Ja, men som regel i liten skala. En bacheloroppgave gir sjelden tid til mer enn én eller to runder, og du trenger tilgang til et felt der noen vil endre noe sammen med deg, for eksempel en praksisbarnehage eller en skole der du jobber. Et bachelorprosjekt kan derfor ligne mer på aksjonslæring eller et utviklingsarbeid inspirert av aksjonsforskning. Det er greit, så lenge du kaller det det er.
Avklar tre ting før du bestemmer deg. For det første om studieprogrammet godtar designet, og hva det krever av data og analyse. For det andre om du rekker meldeskjema, samtykke og minst én hel runde før fristen. For det tredje om deltakerne har tid og lyst, for aksjonsforskning forutsetter at de vil være med på endringen. Avtal alt med veilederen, og skriv i oppgaven hvor mange runder du rakk, og hva flere runder kunne ha vist.
Den doble rollen, samtykke og Sikt
I aksjonsforskning er du ofte både forsker og noe annet: kollega, lærer, leder eller student i praksis. De forskningsetiske retningslinjene fra NESH sier i punkt 19 at forskere som har flere roller, for eksempel når de forsker på egen undervisning eller evaluerer et tiltak de selv har vært med på å utvikle, har ansvar for å tydeliggjøre grensene for forskningsrelasjonen. Blir relasjonen så tett at den kan påvirke profesjonaliteten og uavhengigheten, må forskeren vurdere om prosjektet skal endres eller avbrytes.
Den doble rollen gjør det vanskeligere å si nei. En kollega kan føle seg presset til å delta, og en elev kan oppleve at det er læreren som bestemmer. Gi deltakerne en reell mulighet til å la være eller trekke seg, og skill tydelig mellom det du gjør som ansatt, og det du samler inn som data. Ann Lisa Sylte (2017) beskriver makt og påvirkning som en utfordring når forskeren samtidig er lærer for deltakerne.
Barn har ifølge NESH (punkt 18) alltid rett til å nekte å delta i forskning, også når de foresatte har samtykket. Hva informasjonsskrivet og samtykket skal inneholde, står i guiden om samtykkeskjema. Tar du lydopptak eller noterer opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner, behandler du personopplysninger. Har lærestedet ditt avtale med Sikt, må du da melde prosjektet før du begynner, se guiden om Sikt-meldeskjema. Beskriv i meldeskjemaet at tiltaket kan bli justert mellom rundene. Endrer du noe som påvirker behandlingen av personopplysninger, for eksempel nye deltakergrupper eller nye metoder, må endringen meldes.
Data, analyse og validitet
Aksjonsforskning bruker ofte flere typer data, slik at du kan se endringen fra ulike vinkler:
- Observasjon av praksis før, under og etter endringen, med feltnotater. Se guiden om observasjon.
- Intervjuer og fokusgrupper med deltakerne om hvordan de opplevde endringen.
- Logg, der du og deltakerne skriver ned hva som ble gjort, og hva dere tenkte.
- Opptak eller referater av refleksjonsmøter, der mye av den felles tolkningen skjer.
- Elevarbeider, bilder og dokumenter, for eksempel planer og ukerapporter.
Opptak av intervjuer og refleksjonsmøter må gjøres om til tekst før du kan analysere dem. Sjekk først reglene ved lærestedet ditt: Stemmen gjør deltakerne identifiserbare, og Spirelights standardkontoer har ingen databehandleravtale. Får du lov, kan du transkribere intervjuer og møteopptak med Spirelight. Les alltid teksten mot opptaket, og ta bare opp barn hvis det er godkjent i prosjektet.
Analysen kan gjøres runde for runde og på tvers av rundene. En tematisk analyse av logger, feltnotater og transkripsjoner kan vise hva som endret seg, hvordan deltakerne forsto endringen, og hva som hindret den. Vis også det som ikke virket. Sylte viser til Olav Eikeland, som påpeker at validiteten avhenger av at deltakerne dokumenterer det som faktisk ble gjort, ikke det de skulle ønske at de hadde gjort.
Levin (2017) argumenterer for at aksjonsforskning krever andre kvalitetskriterier enn validitet og reliabilitet slik begrepene brukes i konvensjonell forskning. I en studentoppgave kan du styrke kvaliteten ved å beskrive prosessen så åpent at leseren kan følge hvert valg, la deltakerne lese og kommentere framstillingen din og drøfte din egen påvirkning. Begrepene for kvalitetsdrøftingen står i guiden om validitet og reliabilitet.
Oppdiktet eksempel: aksjonsforskning i en barnehage
Prosjektet, barnehagen og deltakerne er oppdiktet. Eksemplet viser én hel runde og starten på den neste.
Oppgave og problemstilling: masteroppgave i barnehagepedagogikk. Studenten jobber som pedagogisk leder på en avdeling for barn fra tre til fem år. Problemstilling: «Hvordan kan personalet gjøre overgangen fra utetid til lunsj roligere for barna?»
Etikk: Prosjektet ble meldt til Sikt. Foreldrene og de fire ansatte fikk informasjonsskriv og samtykket, og barna fikk en enkel forklaring. Fordi studenten leder avdelingen, kunne de ansatte gi tilbakemeldinger anonymt på lapp, og en kollega fra en annen avdeling ledet ett av refleksjonsmøtene.
Planlegge: På et personalmøte beskrev de ansatte overgangen som det travleste tidspunktet på dagen. Alle barna kom inn samtidig, garderoben ble full, og lunsjen startet sent. Personalet ble enige om å ta barna inn i tre grupper med ti minutters mellomrom og å bruke en fast sang som signal.
Handle og observere: Endringen ble prøvd i tre uker. Studenten skrev korte feltnotater fra garderoben to dager i uka, de ansatte førte en felles logg, og refleksjonsmøtet etter tre uker ble tatt opp og transkribert.
Reflektere: Ventetiden i garderoben ble kortere, og loggene beskrev færre konflikter. Men barna i den siste gruppen ble urolige ute fordi de så de andre gå inn, og to ansatte opplevde at de hadde for mange oppgaver samtidig.
Ny runde: Personalet byttet på hvilken gruppe som gikk inn først, og ga én voksen ansvaret for å avslutte leken ute. Andre runde varte i fire uker.
Analyse og forbehold: Feltnotater, logger og transkripsjoner ble analysert tematisk på tvers av rundene. Funnene gjelder én avdeling i én periode, og studenten drøfter hvordan rollen som leder kan ha påvirket både endringen og det de ansatte fortalte.
Eksemplet viser også det som ikke virket, og dataene kommer fra flere kilder. Det skiller aksjonsforskning fra en rapport om et vellykket tiltak.
Vanlige spørsmål
- Hva er aksjonsforskning?
- Aksjonsforskning er forskning der du endrer en praksis sammen med dem som arbeider i den, og samtidig undersøker hva som skjer. Arbeidet går i runder med planlegging, handling, observasjon og refleksjon. Målet er både en bedre praksis og ny kunnskap som andre kan lære av.
- Hva er forskjellen på aksjonsforskning og aksjonslæring?
- Begrepene brukes ulikt, men flere norske forfattere skiller dem. Hilde Hiim beskriver aksjonslæring som å lære av og utvikle egen praksis, mens aksjonsforskning også betyr å forske i praksisen og dokumentere arbeidet etter forskningsmessige krav. I lærerutdanningen hun beskriver, driver studentene aksjonslæring på bachelornivå og aksjonsforskning på masternivå.
- Kan man gjøre aksjonsforskning i en bacheloroppgave?
- Ja, men som regel i liten skala, med én eller to runder. Du trenger tilgang til et felt, deltakere som vil være med, og tid til meldeskjema og samtykke. Sjekk om studieprogrammet godtar designet, avtal det med veilederen, og kall prosjektet aksjonslæring eller utviklingsarbeid hvis det passer bedre.
- Hvilke faser har aksjonsforskning?
- Den mest kjente modellen har fire faser som gjentas i en spiral: planlegge, handle, observere og reflektere. Etter refleksjonen planlegger dere neste runde ut fra erfaringene. Noen bruker andre navn på fasene, for eksempel planlegge, gjennomføre, analysere og reflektere.
Les også
Observasjon som metode: typer, feltnotater og eksempel
Hva observasjon som metode er, hvilke typer som finnes, hvordan du skriver feltnotater, og hva samtykke og Sikt betyr når du observerer i barnehage, skole eller helsetjeneste.
Kvalitativ metode: hva det er, eksempler og forskjellen fra kvantitativ
Hva kvalitativ metode er, hvilke metoder du kan velge, hvordan den skiller seg fra kvantitativ metode og hvordan du skriver metodekapitlet.
Tematisk analyse: Braun og Clarkes seks faser med eksempel
Braun og Clarkes seks faser, hva refleksiv tematisk analyse endrer, og hvordan du går fra koder til temaer og presenterer dem i analysekapitlet.
Validitet og reliabilitet: slik vurderer du kvaliteten i oppgaven
Hva validitet og reliabilitet betyr, hvilke begreper som brukes i kvalitativ forskning, og hvordan du drøfter kvaliteten i oppgaven.